Valg nærmer seg. Og selv om vi ikke alle har stemmerett på nasjonalt nivå, er det sannsynlig at mange vil kunne stemme ved senere lokalvalg.
For å finne ut mer om programmene til norske politiske partier, og spesielt tilnærmingen til spørsmål som kan være av interesse for det oss polakker som bor i Norge, sendte vi 5 spørsmål til alle partiene. I de følgende artiklene vil vi bringe deg nærmere svarene deres.
På spørsmålene svarte Erik Selle, leder i Partiet De Kristne.
1. Polakker er den største minoriteten i Norge. Korona-krise har vist oss at de også er minoritet som er minst integrert. Det er ikke noen programmer som skulle ha hatt polakker som målgruppe. Samtidig skapes sånne initiativer for andre minoritetsgrupper. Hva slags planer har deres partiet for integrering av arbeidsinnvandrere? Synes dere at det brukes nok på integrering av arbeidsinnvandrere (som er den største gruppe av alle innvandrere i Norge)? Har dere noen forslag angående dette?
Polsk kultur er nærkultur. Således er vi glad for nære bånd mellom Polen og Norge. I dag flytter også nordmenn til Polen. Vi ønsker derfor å styrke båndene mellom våre to land, og også sammen med sivilsamfunn og polske-norske miljøer styrke tilhørigheten for begge folk i begge land.
2. FHI-rapporten fra 2016 viser at polske menn og kvinner rapporterer psykiske plager dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig. Annen rapport påpeker at mange utdannet polakker jobber med noe som de er overkvalifisert til, som påvirker mental helse deres kraftig. Samtidig mangler vi arbeidere i andre bransjer. Hvorfor er flere hindret fra å jobbe i sitt yrke og heller settes alle i visse bransjer, hvor deres kvalifikasjoner er ubrukelige? Har deres partiet noe program for å få bruke utdannede innvandrere?
Det er markedet som skal regulere kvalifikasjonskrav, arbeid og ansettelser. Språk er viktig for deler av arbeidslivet samt kulturtilpasning. Derfor er normalt dette forhold som regulerer seg over tid. Hvis man ikke får ønsket arbeid i Norge, er det heller ikke grunnlag for å være i landet. Synliggjøring av kvalifikasjoner er derfor viktig og her må man få til et samarbeid mellom interesseorganisasjoner, næringsliv og det offentlige. Sterke og gode bånd i familie, kirke og nærmiljø er viktig for god psykisk helse. Tverrfaglig samarbeid og utvikling av sosiale felles arenaer i frivillig arbeid må oppmuntres og utvikles.
3. I Norge er det 737.000 mennesker og 102.000 barn med fattige foreldre. Mange innvandrere som kommer fra miljø som er fokusert på konservative verdier lever på veldig lavt nivå. Hvordan vil deres partiet kjempe fattigdom blant Norges innbyggere?
Hele PDKs økonomiske politikk går ut på å styrke familiens stilling og valgfrihet. Familien er grunnsteinen i samfunnet, og sosialismen og liberal-kapitalismen har ført en politikk som svekker familiene. PDK vil gjeninnføre skatteklasse 2 og la pangene i større grad følge mottaker slik at valgene tas av den enkelte og ikke staten. Et lavere skatt- og avgiftstrykk vil også styrke familieøkonomien. Samt at PDK vil føre en politikk som styrker familiens evne til å holde sammen og derigjennom forbedre økonomien i livsløpet.
4. CO2-avgift får også vanlige folk å slite, og pressen for å skaffe seg en elbil er stadig større. Hva er deres forhold til drivstoffkostnader, som er en viktig sak for de som ikke har råd til elbil?
PDK vil fjerne bompenger, fjerne CO2 avgifter og holde drivstoffprisene til et økonomisk forsvarlig nivå. Sammen med god kollektiv tilbud skal det gi familiene valgfriheten de trenger. PDK vil ha Norge ut av ACER, stanse vindkraftproduksjon og øke vannkraftproduksjonen, fortsatt satse på olje og gass, for å ha energipriser som ikke gjør nordmenn fattige.
5. Stadig flere menn og kvinner fra Polen får norsk statsborgerskap. Hvordan vil dere overbevise dem å stemme på deres partiet?