For mange polakker som i dag bor i Norge, begynner historien om polsk tilstedeværelse i landet med arbeidsinnvandringen de siste tjue årene. Men de polske sporene i Norge går langt dypere enn som så.

Allerede under andre verdenskrig kjempet polske soldater, sjøfolk og flyvere på norsk jord, dypt inne i de norske fjordene og over norsk himmel. Bak de store historiske begivenhetene skjuler det seg konkrete mennesker – deres mot, oppofrelse og ofte tragiske skjebner.

Da Tyskland angrep Norge i april 1940, innledet de allierte en operasjon for å gjenerobre kontrollen over den strategisk viktige havnen,  Narvik. Blant styrkene som ble sendt dit, var Den uavhengige podhale-brigaden (Samodzielna Brygada Strzelców Podhalańskich), ledet av general Zygmunt Bohusz-Szyszko.

Podhale-soldatene kjempet under ekstremt krevende arktiske forhold og erobret tyske stillinger i fjellene rundt Narvik. Innsatsen deres spilte en viktig rolle i gjenerobringen av byen 28. mai 1940 – en av de første allierte seirene over Wehrmacht under krigen.

I dag er Bohusz-Szyszkos navn uløselig knyttet til Polens bidrag til forsvaret av Norge. I Narvik arrangeres det fortsatt minnemarkeringer til ære for soldatene i hans brigade.

Kaptein Józef Roman Utnicki – polakken som ble dekorert av Norges konge

En av heltene fra felttoget i Norge var kaptein Józef Roman Utnicki.

Han kjempet i Podhale-brigaden under kampene om Narvik. For sitt mot ble han tildelt Polens høyeste militære utmerkelse, Virtuti Militari. Det som gjør hans historie spesielt interessant i et polsk-norsk perspektiv, er at han også var blant de få polakkene som ble dekorert av kong Haakon VII med Krigskorset med sverd.

Dette er en av Norges høyeste militære utmerkelser, opprettet i 1941 og tildelt for særlig modige handlinger eller fremragende lederskap i kamp. Blant mottakerne finner vi tolv polakker som deltok i forsvaret av Norge i 1940. Utmerkelsen ble kun gitt til personer som hadde vist eksepsjonelt heltemot.

Kommandør Aleksander Hulewicz og tragedien til ORP «Grom»

Det var ikke bare bakkestyrkene som kjempet for Norge. Også polske krigsskip opererte i de norske fjordene.

Et av dem var den moderne jageren ORP «Grom», under kommando av kommandør Aleksander Hulewicz. Skipet deltok i operasjoner som støttet de alliertes innsats ved Narvik. Tyskerne innså raskt hvilken trussel det polske fartøyet utgjorde. Den 4. mai 1940 ble «Grom» angrepet av tyske bombefly under en operasjon i Rombaksfjorden.

En av bombene traff skipet direkte. En kraftig eksplosjon fulgte, og 59 polske sjøfolk mistet livet.

Vraket av ORP «Grom» ligger fortsatt på bunnen av en norsk fjord og er i dag et av de viktigste polske krigsminnestedene utenfor Polen.

Mannskapet på ORP «Błyskawica» – heltene fra Nordsjøen

Et annet symbol på polsk tilstedeværelse i nordlige farvann var ORP «Błyskawica».

Da Tyskland angrep Norge i april 1940, ble en av de mest moderne allierte krigsskipene sendt nordover – den polske jageren ORP «Błyskawica», bygget i Storbritannia. Sammen med søsterskipet ORP «Grom» ble den en fryktet motstander for de tyske styrkene rundt Narvik.

Skipet utmerket seg med høy hastighet, kraftig artilleri og moderne konstruksjon. Dette gjorde det mulig å gi effektiv støtte til de allierte bakkestyrkene som opererte i det krevende terrenget i Nord-Norge.

Fra slutten av april 1940 deltok «Błyskawica» aktivt i kampene ved Narvik. Under felttoget var skipets sjef, kommandørkaptein Jerzy Umecki. Under hans ledelse gjennomførte fartøyet patruljeoppdrag og kampoperasjoner mot tyske styrker i Norge.

Om bord tjenestegjorde mer enn 180 sjøfolk – artillerister, signalmenn, maskinister og radiotelegrafister.

I dag ligger ORP «Błyskawica» fortøyd som museumsskip i Gdynia. Skipet er ikke bare et historisk krigsfartøy, men også et flytende monument over det polsk-norske våpenbrorskapet og et vitnesbyrd om motet til sjøfolkene som kjempet i Narviks fjorder for mer enn åtti år siden.

Franciszek Sobkowiak – fotballspilleren som ble flyver

En av de mest bemerkelsesverdige personene knyttet til Norge var Franciszek Sobkowiak.

Før krigen var han landslagsspiller i fotball for Polen og spilte for Warta Poznań. Etter Polens nederlag i september 1939 tok han seg til Vesten, hvor han ble pilot i de polske luftstyrkene i Storbritannia.

I 1942 deltok han i et spesialoppdrag knyttet til støtte for den polske motstandsbevegelsen. Flyet hans ble skutt ned under en flyvning over det okkuperte Norge.

Sobkowiak døde bare 31 år gammel. Natten mellom 29. og 30. oktober 1942 styrtet Halifax NF-S (W7773), som han var om bord på, i området ved Egersund. Ombord befant det seg hele besetningen samt tre såkalte Cichociemni – spesialtrente fallskjermagenter som skulle sendes inn i det okkuperte Polen.

For sin innsats ble han posthumt tildelt Virtuti Militari av 5. klasse. Han hviler sammen med sine våpenbrødre i en felles grav på kirkegården i Egersund.

Polske flyvere over norskekysten

Mange polske piloter som tjenestegjorde i Royal Air Force, utførte kampoppdrag over Norge. Blant dem var flygere fra de berømte polske jager- og bombeflyskvadronene.

De patruljerte Nordsjøen, angrep tysk skipsfart og eskorterte de arktiske konvoiene. Ikke alle ble kjent som store krigshelter. Mange av dem er i dag ukjente for allmennheten, selv om de risikerte livet nesten hver eneste dag.

Kong Haakon VII og minnet om polakkene

I den polsk-norske historien er det også verdt å nevne en mann som ikke var polakk, men som spilte en viktig rolle i å bevare minnet om de polske heltene.

Kong Haakon VII, symbolet på norsk motstand mot den tyske okkupasjonen, fremhevet ved flere anledninger innsatsen til de polske soldatene som kjempet i Norge.

Det var i hans regjeringstid at polske deltakere i felttoget i Norge ble tildelt høye norske militære utmerkelser. Dette var et uttrykk for Norges takknemlighet overfor et folk som, til tross for sin egen tragedie, fant styrken til også å kjempe for andres frihet.

En felles arv

Historiene til general Zygmunt Bohusz-Szyszko, kaptein Józef Roman Utnicki, kommandør Aleksander Hulewicz, Jerzy Umecki og flyveren Franciszek Sobkowiak viser at de polsk-norske forbindelsene ikke bare er et resultat av moderne migrasjon.

De er også en historie om krigstidens våpenbrorskap, skapt av mennesker som i det 20. århundrets mørkeste øyeblikk sto på samme side.

La oss derfor huske at polakker var en del av Norges historie lenge før åpne grenser og moderne arbeidsinnvandring. De kjempet her, de døde her, og de etterlot seg spor som fortsatt blir husket i Narvik, i de norske fjordene og på krigskirkegårder over hele landet.

Deres historier er en del av både den polske og den norske kollektive hukommelsen – og de fortjener å bli fortalt videre til kommende generasjoner.