Kategorie
    • Aktualności
    • Aktywnie
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
      • Nivå B1/B2
      • Nivå B2/C1
      • Nivå C1
    • Covid-19
    • Dzieci
    • Kulinaria
    • Kultura
      • Felieton
      • Film
      • Literatura
      • Muzyka
    • Na czasie
    • Opinia
      • Moim okiem
    • På norsk
      • Kronikk
    • Po godzinach
    • Podróże
    • Polecane
    • Polityka
    • Polityka lokalna
    • Popularne
    • Społeczeństwo
      • Historia
      • Lokalnie
      • Ludzie
      • NAV
    • Środowisko
    • Warto przeczytać
    • Wędkarstwo
    • Wybory 2021
    • Wydarzenia
    • Zdrowie
      • Kręg po kręgu
    • Українською
    Facebook Twitter Instagram YouTube
    Facebook Instagram Twitter YouTube
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Subskrybuj
    • Kristiansand
    • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Aktywnie
    • Kultura
    • På norsk
    • Українською
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Strona główna»På norsk»Kreml ønsket å kvele «Solidaritet» med polske hender
    På norsk

    Kreml ønsket å kvele «Solidaritet» med polske hender

    By Andrzej Paczkowski13 grudnia 2022Brak komentarzy4 minuty czytania
    Udostępnij
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    En militær intervensjon i Polen på begynnelsen av 1980-tallet ville påføre Sovjetunionen flere skader enn fordeler, skriver professor Andrzej Paczkowski, historiker ved Det polske vitenskapsakademiet, og forfatter av bøker om Polens historie på 1900-tallet. 

    Spørsmålet om unntakstilstandens uunngåelighet begrenses vanligvis til et spøkelse som hang over Folkerepublikken Polen om invasjon av Warszawapaktens tropper og et blodig oppgjør med «Solidaritet». Av den grunn ser man på hendelsene etter 13. desember 1981 primært som en konflikt av militær karakter. Imidlertid beskyttet ikke unntakstilstanden Polen så mye mot SSSRs intervensjon som den var en form for å realisere Kremls interesser med polske hender.

    I august 1980 ble Polen oversvømmet av en streikebølge. For å unngå voldelig pasifisering ga myndighetene i Folkerepublikken Polen innrømmelser, og gikk med på opprettelsen av en ny fagforening, som snart ble legalisert som det uavhengige selvstyrte fagforbundet «Solidaritet». Dermed ble det etablert en annen, ved siden av kirken, omfattende struktur som – til tross for intensiv infiltrering – forble utenfor PZPRs (Det polske forente arbeiderparti) kontroll. Omfanget av «Solidaritets» aktiviteter, så vel som måten den fungerte på, var i det lange løp uakseptabelt for de kommunistiske myndighetene. Ikke bare polske. Først og fremst for Kreml. 

    Den 28. august 1980 utarbeidet en kommisjon, opprettet noen dager tidligere av Sovjetunionens politbyrå for å overvåke hendelsesforløpet i Polen, et utkast til militær intervensjon, som forutså at innen fem til syv dager skulle tre panserdivisjoner og en motorisert divisjon være klare til å gå inn i Polen. Dokumentet ble signert av utenriksminister Andrej Gromyko, KGB-sjef Jurij Andropov, forsvarsminister Dmitrij Ustinov og sjefsideologen i Sovjetunionens kommunistiske parti Mikhail Suslov.

    Dagen etter endret allikevel den sovjetiske ledelsen sin tilnærming, og gikk med på at det kunne inngås avtaler mellom Folkerepublikken Polens myndigheter og de streikende arbeiderne. Først foreslo sovjeterne at foreningens aktiviteter skulle bremses med administrative, politiske og propaganda-tiltak, men den voldsomme kvantitative utviklingen av „Solidaritet” fikk dem til å gå for en løsning med bruk av makt, som forutsatte massearrestasjoner av „Solidaritets” aktivister og dens delegalisering. Operasjonen skulle utføres under beskyttelse ikke bare av den polske hæren, men fremfor alt av flere sovjetiske, østtyske og tsjekkoslovakiske militærdivisjoner utplassert i Polen. I ledelsen av det polske kommunistpartiet (PZPR) var imidlertid den rådende oppfatningen, hovedsakelig uttrykt av sentralkomiteens førstesekretær Stanisław Kania, at man skulle begrense seg til forsøk på en politisk løsning av krisen. Moskva presset riktignok hardt på for rask bruk av radikale tiltak, men da «Solidaritet» i mars 1981, under en av de skarpe streikekonfliktene, utviste enorm mobiliseringsevne, begynte sovjeterne å endre sin strategi.

    Den 4. april 1981, i en jernbanevogn på stasjonen i Brest, ble statsminister general Wojciech Jaruzelski og førstesekretær i PZPRs sentralkomite Stanisław Kania samt Jurij Andropov og Dmitrij Ustinov enige om å innføre unntakstilstand for å bryte opp „Solidaritet”, men byrden med å gjennomføre den skulle den polske hæren påta seg, mens den sovjetiske hæren skulle yte bistand kun hvis operasjonen mislyktes. Denne strategien ble definitivt bekreftet den 10. desember 1981, under et møte med den sovjetiske ledelsen, da selv underskriverne av 28. august-prosjektet bestemt utelukket intervensjon. En av dem sa til og med at «Solidaritet» kan godt styre i Polen, bare kapitalistene «ikke kaster seg» over SSSR med sanksjoner. „Vi bør utvise omsorg for landet vårt, for å styrke det,” la han til. 

    Det var mange faktorer som endret Kremls tilnærming til å få bukt med den største politiske krisen etter 1945 blant satellittstatene. Blant annet de økende kostnadene ved den militære intervensjonen i Afghanistan som startet to år tidligere, fallet i prisen på råolje, der salget gjorde det mulig for sovjeterne å kjøpe korn fra Canada, USA eller Argentina, som var nødvendig for å brødfø befolkningen, samt økende utgifter på grunn av det tiltagende våpenkappløpet. Kostnadene ved selve militæroperasjonen i Polen ville også være betydelige, og reaksjonen til det polske samfunnet vanskelig å forutse. Alt dette manet til forsiktighet, men samtidig også besluttsomhet. Derfor, på initiativ fra sovjeterne, i midten av oktober, ble Stanisław Kania, en motstander av maktkonfrontasjoner, erstattet av general Wojciech Jaruzelski, som allerede i egenskap av sitt yrke var disponert for å lede en slik konfrontasjon. Unntakstilstanden var ikke, i motsetning til hva myndighetene gjentok mange ganger, en måte å forhindre intervensjon fra de sovjetiske troppene, fordi det var i Kremls både kortsiktige og langsiktige interesse at det ble gjort med polske hender.

    Teksten kommer fra dlapolonii.pl-portalen og er oversatt av den polske ambassaden i Oslo.

    Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

    Warto przeczytać

    La oss studere en ordfamilie!

    Trondheim: De ville vise den beste siden av Polen, som ikke er så kjent blant nordmenn

    La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust

    Zostaw kometarz Anuluj komentarz

    Wielkanocne kryminały

    Kultura 14 kwietnia 2022

    Kiedy w 1923 roku dwóch młodych pisarzy z Bergen pod pseudonimem Jonathan Jerv napisało książkę,…

    Rosomak – bandyta z północy

    24 października 2021

    Politycy przeciwstawiają się certyfikatom szczepień i domagają badań stwierdzonych skutków ubocznych

    12 grudnia 2021

    Życzenia od Burmistrza

    24 grudnia 2021

    WHO ogłasza globalny kryzys zdrowotny

    24 lipca 2022

    Wakacje i podróże. Kristiansand: sytuacja na lotnisku i promach

    26 maja 2021

    Miasto dla wszystkich?

    15 marca 2021

    Nowe informacje w sprawie wybuchów rakiet w Przewodowie

    16 listopada 2022

    Kunsten å leve

    23 października 2021

    Efekty trzeciej dawki według FHI

    6 grudnia 2021

    Oslo: Dwie osoby ranne w wyniku dźgnięcia nożem

    6 września 2022

    Czy grozi nam powrót pandemii?

    7 kwietnia 2022

    Mandat za używanie telefonu komórkowego niebotycznie wysoki. Zmiany obowiązują od 1 marca

    22 marca 2022

    Dominik: Bez celów moje życie byłoby… bezcelowe

    5 lipca 2022

    Stylizacje wielkanocnego stołu

    1 kwietnia 2021
    Dane kontaktowe

    Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen

    nr org. 923 205 039

    tel. +47 966 79 750 – Katarzyna
    tel. +47 968 67 210 – Sylwia

    e-mail: kontakt@razem.no

    VIPPS: #588852

    Więcej o nas »

    Ostatnio dodane

    Do Danii tylko z Kristiansand

    4 lutego 2023

    E16 zamknięta w obu kierunkach, kładka dla pieszych blokuje przejazd

    3 lutego 2023

    TOP 10 imion najchętniej nadawanych dzieciom w Norwegii i Polsce w 2022 roku

    3 lutego 2023
    Najnowsze komentarze
    • Martyna - Norweski Urząd Statystyczny chce widzieć każdy Twój paragon
    • ewa - Taras Boroweć ps. „Bulba”, przeciwnik Bandery i Rzezi Wołyńskiej
    • Katarzyna Karp - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    • Monika - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    Facebook Instagram Twitter YouTube

    Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp
    Adm. direktør: Sylwia Balawender
    Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
    © 2023 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

    Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.