Hvordan ser den strukturelle rasismen ut i Kristiansand?
I to år har forskningen fra UiA lett etter svar. De har gjennomført spørreundersøkelse blant 777 elever og 72 kvalitative intervjuer, inkludert 27 dybdeintervjuer med jenter og gutter med minoritetsbakgrunn i videregående skole.
På tirsdag, 7 mai 2024, presenterte de sine funn på UiA.
Man hører at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo.*
Amina, en av intervjuede elevene fra Kristiansand kommune.
– Dette er en presentasjon som det er spennende å høre på, men det gjør også vondt å høre – kommenterte varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad (KrF) fra Kristiansand kommune.
At rasisme finnes i Norge, ble også nevnt i UNICEF-rapporten fra 2022. Ifølge rapporten har hver tredje tenåring i Norge med flerkulturell bakgrunn opplevd rasisme. Skolen er den arenaen hvor de hyppigst utsettes for dette.
– Hudfarge har stor betydning for utsatthet, sier forsker Irene Trysnens.
Dette er i tråd med eksisterende forskning, som viser at personer med mørkere hudfarge er mer utsatt for rasisme enn de med lysere hudfarge.
– En av funnene i denne undersøkelsen viser at de er veldig forsiktige med å definere erfaringer som rasisme. De er usikre på hva som egentlig regnes som rasisme eller som bare er for tull – refererer Katja H-W Skjølberg.
Tabell 2: Hvor ofte har du i skolesammenheng opplevd: At elever har sagt noe på skolen du opplever som rasistisk eller trakasserende? Kilde: Strukturell rasisme i Kristiansand kommune.
11% av elevene sier at de selv har opplevd å bli truet eller skadet på grunn av sin hudfarge, religion eller kulturelle bakgrunn. Men flere av dem opplever at rasisme alt for sjeldent blir møtt med faktiske tiltak.
Lave forventninger reduserer motivasjonen
– Analysen viser at elever med minoritetsbakgrunn stort sett trives på skolen. Men de scorer noe svakere på trivsel i klassen – forteller Irene Trysnes.
På ungdomsskolen var det litt dårligere…fordi her (på videregående) er de mer vant, ikke sant, med flerkulturelle, og sånn på ungdomsskolen var det ikke så mye sånn…[…]. Eh, jeg tror de så liksom på oss som dårlige, eller dumme. Problembarn noen ganger.
Armin
Rapporten viser at lærere ofte stiller lavere krav til ungdom fra etniske minoriteter. De opplever også at det er vanskeligere å få praksisplass på grunn av fremmedklingende navn. På enkelte lærlingplasser blir de utsatt for mobbing.
Både en del lærere, karriereveiledere og bedriftsrepresentanter som bestemmer tildeling av praksisplass, ser på elevene med utgangspunkt i deres bakgrunn.
Bare det å senke forventningene har en demotiverende effekt. Det at læreren ikke tror på elevens evner på grunn av bakgrunnen, vingeklipper eleven.
(…) En annen gutt, fra et afrikansk land, hadde akkurat samme snitt som venninna si. Hadde akkurat samme høye karaktersnitt. Han ville gå idrett med studiespesialisering. Men, han hadde ikke foreldre som sto på, sa han går på salg og service, og han har ikke, han skjønner ikke hvorfor han går der… For, han ville gå idrett, og han er en fyr som det er, det er idrett som er livet hans. Han hadde kommet inn glatt på idrett med sine karakterer.
Rådgiver
– Det er en sammenheng mellom forventninger og motivasjon. Hvis unge mennesker blir avvist, mister de motivasjonen til å lære, til å gå på skolen, de mister håpet og ser ingen fremtidsutsikter – forteller Katja H-W Skjølberg.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) indikerer betydelig høyere frafall blant elever med etnisk minoritetsbakgrunn, spesielt blant gutter på yrkesfag, peker forskere på i rapporten..
Språksutfordringer
Kunnskapen om faguttrykk knyttet til arbeidsmiljøet er gjennomgående betydelig lavere blant unge med minoritetsbakgrunn. Det samme gjelder deres egne eller foreldrenes private bekjentskaper, som mangler et omfattende kontaktnett. Disse er svært viktige når man skal søke både på lærlingplass og jobb.
Det er vanskelig å snakke om like muligheter når et utenlandsk navn blir et hinder. Arnfinn Midtbøen, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har forsket på dette fenomenet i mer enn ti år. Han har funnet ut at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju når du har et utenlandsk navn, reduseres med 25 prosent. Rapporten «Strukturell rasisme i Kristiansand» bekrefter også dette fenomenet. Innvandrere fra både Øst-Europa, Asia og Afrika opplever det.
På den andre siden har vi unge mennesker som er mindre omgitt av norsk i hverdagen, og som ofte ikke får støtte til å lære det hjemme. Noen ganger også uten støtte hjemme til å lære andre fag. De får ikke hjelp med undervisningen hjemme, og på ungdomstrinnet (ungdomsskolen) er behovet for støtte ikke godt nok dekket.
Situasjonen ser bedre ut på videregående, som er noe bedre forberedt på å ta imot flerkulturelle elever. Men også her avhenger mye av den enkelte lærer.
En vanskelig vei til drømmene
Svakere språkkunnskaper kan føre til at man konkluderer med at eleven også er svak i andre fag. Derfor blir minoritetsspråklige elever ofte oppfordret til å velge yrkesfag, selv om de selv ønsker å ta høyere utdanning.
Ut fra intervjuene forfatterne har gjort med rådgivere og lærere, ser det ut til at det å behandle minoritetsspråklige barn og unge som problematiske eller mindre evnerike er en del av skolevirkeligheten.
Alle her, alle lærerne og rådgiverne, anbefalte jo å søke læreplass. […] Du blir litt et problem da som de må liksom hjelpe hva de tenker er best… Det blir litt at de fort kanskje ser mye på bakgrunn og sånn, og ikke hele meg da… tenker at jeg ikke er god nok og ikke like flink da. […] Jeg sa jo selv at jeg ville ta påbygg. Det var ingen som sa det som en mulighet, og de ville bare sende meg på yrkesfag og ut som lærling og ut i jobb med en gang da: Tenker at de med utenlandsk bakgrunn bare må ut og jobbe med en gang.
Rashid
Det blir mye vanskeligere å holde fast ved egne planer og drømmer uten støtte fra andre…
Hva er strukturell rasisme?
Strukturell rasisme blir stadig mer veldokumentert. Forskere på UiA observerer den på ulike nivåer. På skolen, der mangel på differensiering og mangelfull språkopplæring med hensyn til bakgrunn, blir en diskriminerende struktur.
Forskere peker på behovet for bedre støtte og tilrettelegging for språklig utvikling blant minoritetsspråklige elever.
«Noen ganger så vil likt for alle, bli forskjellig» – «Så det kunne kanskje være bedre, da – sånn ekstrahjelp for eksempel» Rashid
Og konsekvensen av manglende faglig tilpassing og språkopplæring på skolen, samt støtte, oppfølging og norsk som hverdagsspråk hjemme, er at mange av ungdommene faller stadig lenger bak, viser rapporten.
Elevene selv snakker om behovet for å lære språket bedre.
– Svakere språkferdigheter blir feilaktig diagnostisert som lærevansker, noe som påvirker elevenes og familienes trivsel, påpeker Irene Trysnens.
Situasjonen har også innvirkning på lav selvtillit og undervurdering av egne evner.
Strukturell rasisme innebærer systematisk eller strukturell negativ forskjellsbehandling av individer på grunnlag av vilkårlige medfødte eller tilskrevne karakteristika som hudfarge, språk, etnisk og/eller nasjonal opprinnelse eller religiøs tilhørighet. Den strukturelle rasismen er ikke nødvendigvis intensjonell, men den resulterer i at sosiale strukturer og samfunnsordninger bidrar til å forskjellsbehandle og diskriminere mennesker. Kilde: Rapport Strukturell rasisme i Kristiansand kommune
Fordommer og stereotypier kan ta form i handling, som spytting på og utskjelling av en mørkhudet sykepleier på et sykehus i Kristiansand. Eller en rekke rasistiske kommentarer under et bilde av familien Hargrave, som i anledning 17. mai 2022 publiserte et familiebilde på sosiale medier der barna var kledd i bunad, skriver forfatterne av rapporten.
– Jeg sitter med klump i magen når jeg hører på det. Og det er så godt når det kommer noen konkrete tiltak ut av dette. Dette er en rapport som alle lærere bør ha tilgang til – sier Beckmann Finnestad..
Kristiansand er, sammen med Bergen og Oslo, den tredje kommunen i Norge som gjennomfører en undersøkelse om strukturell rasisme.
Presentasjon av rapporten fant sted 7. mai ved UiA som en del av Demokratiuka.
Rapporten “Strukturell rasisme i Kristiansand kommune“
av Irene Trysnes og Katja H-W Skjølberg med: Henrik Jørgenrud, Katrine Nguyen, Lajin Murad, Emma Martine Golding, Johanne Egeland & Ronald Mayora Synnes
* Sitatene er hentet fra rapporten. Navnene på respondentene i kvalitative studier er endret av forskerne.
