Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • Ogólne
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Innsats til ingen nytte
På norsk

Innsats til ingen nytte

By Konrad Olszanowski27 marca 2022Brak komentarzy5 minut czytania
dolary amerykańskie
Zdjęcie/bilde: pasja1000, Pixabay.
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad 4 lata temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Oversettelse: Aleksandra Polek

Fra 7. til 8. oktober 2021 ble det organisert konferansen Healing Patient Europe. Konferansen fant sted i Vatikan.

Økonomer, politikere og vitenskapsmenn møtte med den vatikanske koronakomisjonen. Dette var et tverrpolitisk prosjekt som hadde som mål å finne felles løsninger på helse-, økonomirelaterte og humanitære problemer. Løsninger som skulle kunne anvendes i hele Europa.

Eksperter presenterte sine løsninger på pandemi-relaterte problemer. En av de viktigste var en oppfordring til å gjøre koronavaksinen patentfri.

Det ble påpekt at «Europakommisjonen må støtte det å oppheve beskyttelse av vaksinepatent på vaksiner mot covid-19, gjennom den internasjonale patentavtalen.»

Et av argumentene presentert av deltakerne i konferansen var at de farmasøytiske selskapene som produserer vaksiner ikke bør få full fortjeneste av salget fordi de hadde mottatt økonomisk støtte fra offentlig sektor. I tillegg finnes det misforhold mellom rike land og de landene som rett og slett ikke har råd til å kjøpe en riktig mengde doser. Og det hjelper ikke å sende dem en begrenset mengde som form av bistand. Miriam Garcia Ferrer, EU-kommisjonens talsperson for handel, sa i et intervju med TVP.info at «EU og andre medlemmer i WTO er engasjerte i å skape et kompromiss» når det gjelder vaksinepatenter. Samtidig har Eszter Baláz, pressetalsperson for internasjonal handel i Europaparlamentet, svart at «den generelle holdningen i EU» er negativ til denne saken…

Spørsmål uten svar?

Men hva med legenes yrkesetikk? Den moralske forpliktelsen til å hjelpe andre i en livstruende situasjon? Alt dette hadde blitt borte, og vi ble vant til den nye virkeligheten.

Media har gitt næring til frykten vår, og denne frykten gjorde at vi kollektivt har akseptert hjerteløsheten til store leggemiddelselskaper og politikerne knyttet til dem. Vi har også blitt vant til tomme løfter. «Det er virkelig den siste runden» var et av slagordene i fjorårets vaksinasjonskampanjen. Og? Og det har ikke skjedd noe… viruset raser fortsatt og slår alle de tidligere rekorder når det gjelder antall smittede. Jeg vil ikke skrive om effektiviteten eller ineffektiviteten av selve vaksinen, men inntrykket mitt er at det «big pharma» selger oss for enorme summer er et håp om å gå tilbake til normaliteten, og ikke et effektivt middel som skal hjelpe oss å overvinne en pandemi.

Mønsteret 

Og det har ikke alltid vært slik. Et eksempel på det kan være historien til Rudolf Weigl. Tyfus har vært kjent i over tusen år, og har tatt livet av millioner rundt om i verden. Den vitenskapelige aktiviteten til Weigl falt under begge verdenskrigene. Han produserte en effektiv vaksine mot tyfus ved å forske på lus som overførte den dødelige sykdommen. For dette hadde han fått en høy pris, og han brukte det meste av den til videreutvikling av forskning ved instituttet sitt. For resten kjøpte han en pelsjakke til kona si. Og til seg selv kjøpte han en fiskestang… Han var nemlig veldig glad i å fiske. Da tyfuspandemien hadde brutt ut i Kina, for å starte med, sendte Weigl 200 doser tyfusvaskine for å redde de belgiske misjonærene. Senere delte han kunnskapen sin med det kinesiske sendebudet. Dette gjorde han HELT GRATIS! Han gjorde det enhver vitenskapsmann i hans yrke burde gjøre. Imidlertid produserte han ikke alltid vaksiner gratis. Han solgte dem til og med med til Tyskland under okkupasjonen. Forræder? Absolutt ikke. Tyskerne gjorde flere forsøk på å skremme eller bestikke Weigl. Men han innså at kunnskapen hans var uvurderlig for dem, og at, på den måten, var han urørlig. Han inngikk en avtale der han forpliktet seg til å produsere vaksinen i bytte mot frihet i valg av personell og ressurser. Slik ble det opprettet de såkalte «lusematerne», som var under spesiell beskyttelse, og, takket være Weigl, overlevde krigen. Det var omtrent 600 av dem – blant dem var det matematikeren Stefan Banach og dikteren Zbigniew Herbert samt mange medlemmer av motstandsbevegelsen. Medarbeiderne til Weigl smuglet også vaksinen til Warszawagettoen.

Bilde: Elstef/Pixabay

Man kan kanskje si at det var et ekstrordinær tilfelle fordi tidene var vanskelige, og det er snakk om en fremragende vitenskapsmann. Vel… I 1959 ble det lansert den første bilen med sikkerhetsbelte, patentert av svenske Volvo. Da det viste seg at beltene reduserte dødsraten i ulykker med 40 %, bestemte Volvo seg for å frigi patentet. Så det virker at bedriftsledere også har et hjerte. Eller de hadde det kanskje før i tiden?

Er det derfor spesielle organer av forskere og ledere av, for eksempel, kirken må samles i dag for å oppfylle den moralske forpliktelsen om å minne oss om den riktige, eller menneskelige, holdningen? Men dette er forgjeves.

Store selskaper har etablert såkalte incentivordninger. Det er en måte å maksimere fortjenesten i løpet av en gitt styreperiode. Etter endt arbeid skal lederen ta en ny Gulfstream (luksusjet) til sin private øy. Og han ligner på Weigl i én eneste ting – hvis han liker å fiske, skal han kjøpe seg en fiskestang.

Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Haaland i polski elektryk z Oslo przed sądem

Po awarii Telenora Nkom sprawdzi bezpieczeństwo sieci

Rysunek Twojego dziecka może znaleźć się na samolocie Norwegian. Każda praca to także pomoc dla UNICEF

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Anne Carson laureatką literackiego Nobla 2026. Czy jej książki są znane w Norwegii? 

Literatura 9 października 2026

Kanadyjska poetka, eseistka i tłumaczka Anne Carson została laureatką Literackiej Nagrody Nobla 2026. Szwedzka Akademia…

Za 1000 koron ponad 400 zł. Korona najmocniejsza wobec złotego od trzech lat

9 października 2026

Chcesz sprowadzić rodzinę do Norwegii? UDI wymaga dochodu ponad 436 tys. koron rocznie

9 października 2026

Śliskie drogi w Agder. Meteorolodzy ostrzegają kierowców przed weekendem

9 października 2026

Duże problemy w sieci Telenor – klienci nie mogą wykonywać połączeń

8 października 2026

Ludzie listy piszą…, ale listonosz dostarczy je tylko raz w tygodniu

8 października 2026

Polka zginęła podczas nurkowania w Narwiku

8 października 2026

Historia sukcesu lisa polarnego – przypomina historię tygrysa

8 października 2026

Rugby: Sagene wygrywa w Stavanger. Przed finałem zmiana lidera

8 października 2026

Chińskie samochody nagrywały ćwiczenia norweskiego wojska

8 października 2026

Hulajnogi elektryczne w Norwegii dopiero od 16. roku życia? Rząd chce podnieść granicę wieku

7 października 2026

Rząd chce obniżyć podatek dochodowy o 6,4 mld koron

7 października 2026

Literacki Nobel 2026. Kto wygra? Murakami znów wśród faworytów

7 października 2026

Kto otrzyma Pokojową Nagrodę Nobla 2026? Eksperci wskazują swoich faworytów

7 października 2026

Rząd proponuje pakiet bezpieczeństwa i gotowości kryzysowej o wartości 2,2 mld koron

7 października 2026
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Haaland i polski elektryk z Oslo przed sądem

11 października 2026

Po awarii Telenora Nkom sprawdzi bezpieczeństwo sieci

11 października 2026

Rysunek Twojego dziecka może znaleźć się na samolocie Norwegian. Każda praca to także pomoc dla UNICEF

11 października 2026
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2026 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.