Oversettelse: Aleksandra Polek
Fra 7. til 8. oktober 2021 ble det organisert konferansen Healing Patient Europe. Konferansen fant sted i Vatikan.
Økonomer, politikere og vitenskapsmenn møtte med den vatikanske koronakomisjonen. Dette var et tverrpolitisk prosjekt som hadde som mål å finne felles løsninger på helse-, økonomirelaterte og humanitære problemer. Løsninger som skulle kunne anvendes i hele Europa.
Eksperter presenterte sine løsninger på pandemi-relaterte problemer. En av de viktigste var en oppfordring til å gjøre koronavaksinen patentfri.
Det ble påpekt at «Europakommisjonen må støtte det å oppheve beskyttelse av vaksinepatent på vaksiner mot covid-19, gjennom den internasjonale patentavtalen.»
Et av argumentene presentert av deltakerne i konferansen var at de farmasøytiske selskapene som produserer vaksiner ikke bør få full fortjeneste av salget fordi de hadde mottatt økonomisk støtte fra offentlig sektor. I tillegg finnes det misforhold mellom rike land og de landene som rett og slett ikke har råd til å kjøpe en riktig mengde doser. Og det hjelper ikke å sende dem en begrenset mengde som form av bistand. Miriam Garcia Ferrer, EU-kommisjonens talsperson for handel, sa i et intervju med TVP.info at «EU og andre medlemmer i WTO er engasjerte i å skape et kompromiss» når det gjelder vaksinepatenter. Samtidig har Eszter Baláz, pressetalsperson for internasjonal handel i Europaparlamentet, svart at «den generelle holdningen i EU» er negativ til denne saken…
Spørsmål uten svar?
Men hva med legenes yrkesetikk? Den moralske forpliktelsen til å hjelpe andre i en livstruende situasjon? Alt dette hadde blitt borte, og vi ble vant til den nye virkeligheten.
Media har gitt næring til frykten vår, og denne frykten gjorde at vi kollektivt har akseptert hjerteløsheten til store leggemiddelselskaper og politikerne knyttet til dem. Vi har også blitt vant til tomme løfter. «Det er virkelig den siste runden» var et av slagordene i fjorårets vaksinasjonskampanjen. Og? Og det har ikke skjedd noe… viruset raser fortsatt og slår alle de tidligere rekorder når det gjelder antall smittede. Jeg vil ikke skrive om effektiviteten eller ineffektiviteten av selve vaksinen, men inntrykket mitt er at det «big pharma» selger oss for enorme summer er et håp om å gå tilbake til normaliteten, og ikke et effektivt middel som skal hjelpe oss å overvinne en pandemi.
Mønsteret
Og det har ikke alltid vært slik. Et eksempel på det kan være historien til Rudolf Weigl. Tyfus har vært kjent i over tusen år, og har tatt livet av millioner rundt om i verden. Den vitenskapelige aktiviteten til Weigl falt under begge verdenskrigene. Han produserte en effektiv vaksine mot tyfus ved å forske på lus som overførte den dødelige sykdommen. For dette hadde han fått en høy pris, og han brukte det meste av den til videreutvikling av forskning ved instituttet sitt. For resten kjøpte han en pelsjakke til kona si. Og til seg selv kjøpte han en fiskestang… Han var nemlig veldig glad i å fiske. Da tyfuspandemien hadde brutt ut i Kina, for å starte med, sendte Weigl 200 doser tyfusvaskine for å redde de belgiske misjonærene. Senere delte han kunnskapen sin med det kinesiske sendebudet. Dette gjorde han HELT GRATIS! Han gjorde det enhver vitenskapsmann i hans yrke burde gjøre. Imidlertid produserte han ikke alltid vaksiner gratis. Han solgte dem til og med med til Tyskland under okkupasjonen. Forræder? Absolutt ikke. Tyskerne gjorde flere forsøk på å skremme eller bestikke Weigl. Men han innså at kunnskapen hans var uvurderlig for dem, og at, på den måten, var han urørlig. Han inngikk en avtale der han forpliktet seg til å produsere vaksinen i bytte mot frihet i valg av personell og ressurser. Slik ble det opprettet de såkalte «lusematerne», som var under spesiell beskyttelse, og, takket være Weigl, overlevde krigen. Det var omtrent 600 av dem – blant dem var det matematikeren Stefan Banach og dikteren Zbigniew Herbert samt mange medlemmer av motstandsbevegelsen. Medarbeiderne til Weigl smuglet også vaksinen til Warszawagettoen.
Man kan kanskje si at det var et ekstrordinær tilfelle fordi tidene var vanskelige, og det er snakk om en fremragende vitenskapsmann. Vel… I 1959 ble det lansert den første bilen med sikkerhetsbelte, patentert av svenske Volvo. Da det viste seg at beltene reduserte dødsraten i ulykker med 40 %, bestemte Volvo seg for å frigi patentet. Så det virker at bedriftsledere også har et hjerte. Eller de hadde det kanskje før i tiden?
Er det derfor spesielle organer av forskere og ledere av, for eksempel, kirken må samles i dag for å oppfylle den moralske forpliktelsen om å minne oss om den riktige, eller menneskelige, holdningen? Men dette er forgjeves.
Store selskaper har etablert såkalte incentivordninger. Det er en måte å maksimere fortjenesten i løpet av en gitt styreperiode. Etter endt arbeid skal lederen ta en ny Gulfstream (luksusjet) til sin private øy. Og han ligner på Weigl i én eneste ting – hvis han liker å fiske, skal han kjøpe seg en fiskestang.