Close Menu
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Hvem bryr seg om polske «gjestearbeidere»?
På norsk

Hvem bryr seg om polske «gjestearbeidere»?

By Ewelina Baj16 września 2025Brak komentarzy4 minuty czytania
Ewelina Baj wraz z polskimi pracownikami przed barakami, w których mieszkają. / Ewelina Baj sammen med polske arbeidere foran barakkene de bor i. Foto: Privat
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email

Artikkelen er publisert som en kommentar og uttrykker forfatterens synspunkter.

Innvandrere fra EU-land tar lite plass i norsk debatt. De blir sjelden snakket om, enda sjeldnere snakket til, og nesten aldri snakket med.

Innvandring er blitt et stort tema i valgkampen, men arbeidsinnvandrere fra EU-land er usynlige i den.

Norge er ikke medlem av EU – og ofte føles det som om EU-motstandere roper høyere enn de som ser verdien i samarbeid. Likevel er den største innvandrergruppen i Norge polakker. De bor og jobber over hele landet, betaler skatt og bidrar til å finansiere velferdsstaten.

Mens Norge har bidratt til EØS-avtalen – som inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa – har ulikhetene i Norge økt. Disse ulikhetene har vokst i takt med industrien, oljeeventyret og verftsindustrien, der arbeidsinnvandrere er selve ryggraden. Uten arbeidsinnvandrere, (nesten) ingen til å bygge plattformer og skip!

Likevel deles migrasjonsarbeidere i to grupper: de med og uten fødselsnummer. Sist jeg snakket med «gutta fra brakkene», fortalte de at de bygger leiligheter de aldri får råd til å kjøpe, og sykehus der ingen fastlege vil ta dem imot.

For noen dager siden publiserte NRK en artikkel om en brakkelandsby på Stord, der 7000 «gjestearbeidere» bidrar til milliardinntekter for Norge. Og Stord er ikke unikt. På Melkøya elektrifiserer polakker anlegget – før de sparkes etter å ha varslet om uregelmessigheter. På Boliden i Odda bygger disse arbeiderne ut sinkfabrikken, men forgiftes av kvikksølv og tungmetaller uten at helsemyndighetene og selve arbeidsgiver (!) rapporterer dette til Arbeidstilsynet. I Hammerfest får faste ansatte tilgang til treningsrom, mens de innleide bor i brakker med lekk tak og to utslitte sofaer.

På Mongstad innkvarteres arbeidere i dobbeltsenger sammen med kolleger ved mellomlanding i Oslo. På Rosenberg blir de fratatt maten de pakker med seg – vektere står ved døra og konfiskerer den, selv om folk jobber 12-timers vakter, syv dager i uka.

Kontraktene deres? De er deltidsarbeidere, ofte i 20, 40 eller 50 prosent gjennom bemanningsbyråer. Sjelden høyere, til tross for fagbrev og mange års erfaring.

Når mine landsmenn først nevnes, er det ofte i negative sammenhenger: fyll, rus, ulykker. Først når noen havner på sykehus, får de oppmerksomhet. Men hva slags sosialt klima tror du finnes i en brakkelandsby?

De faste ansatte får bedre vilkår, bosted og sosiale fasiliteter. De innleide bor ofte langt unna alt, i umerkede brakker det trekkes i lønn for å bo i. Mange bor i nedslitte hus de må pusse opp selv. Dette er ekte utenforskap – men ingen vil snakke om det. De er så langt utenfor at de ikke engang er et tema.

For polske arbeidere bidrar allerede med enorme summer: over fire milliarder kroner i skatteinntekter, ifølge NRK. Likevel får de med D-nummer (er midlertidig identifiseringsnummer) ikke engang BankID. Har du prøvd å leve en uke uten BankID? Har du tenkt på hvordan det er å bli skadet på jobb i Norge, men måtte reise til Polen for å få behandling, betale alt selv og vente i åtte måneder på sykepenger fra NAV?

Å få et fast personnummer er blitt knyttet til kravet om å melde flytting til Norge og å dokumentere at man oppholder seg i Norge i 6 måneder sammenhengende. En slik tolkning av regelverket fra Skatteetaten gjør det i praksis umulig for rotasjonsarbeidere å få fast personnummer, selv om deres yrkesliv har vært knyttet til Norge i mange år. På denne måten er også skatteplikten (rotasjonsarbeidere regnes som skattepliktige i Norge) blitt skilt fra de sosiale rettighetene som følger av opphold.

Ewelina Baj, Venstre. Foto: Privat

Kjære Stord kommune og andre kommuner som huser brakkebyer med arbeidsinnvandrere: vis hele Norge hvordan det faktisk er mulig å gå foran. Gi arbeiderne i brakker en adresse. Sørg for sosialtjenester og helsedekning også for den innleide arbeidskraften. Vær en kommune som forebygger utenforskap i stedet for å produsere det.

Norge lever godt på EU-arbeidernes innsats, men nekter å gi dem samme rettigheter som andre arbeidstakere. Vi kan ikke både være et land som høster milliarder i skatteinntekter fra polske arbeidere, og samtidig vende dem ryggen når de ber om helt grunnleggende rettigheter.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gi polakker rettigheter. Spørsmålet er om vi har råd til å fortsette uten.

Ewelina Baj,

Folkevalgt for Venstre

migrasjon Polakker i Norge
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Ulykke på Melkøya – Polakken advarte, nå kjemper han for helsa si

Fra skogen til stemmelokalet. Polakker stemte i Kristiansand

Trakassert, truet, fjernet. Likhet – ikke for alle?

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Mięso chorych łososi trafia nielegalnie na europejskie rynki

Wiadomości 3 listopada 2025

Trwa nielegalny eksport mięsa łososia hodowlanego do zakładów przetwórczych w Europie. W wyniku oszustwa nieuczciwych…

Między żałobą a wdzięcznością – mały przewodnik po przeżywaniu straty

1 listopada 2025

Norwegia: Odeszli w 2025

1 listopada 2025

Ukraińskie kino pod ostrzałem: jak kręci się filmy w czasie wojny

31 października 2025

Norwegia nieprzygotowana na klęski żywiołowe

30 października 2025

Polka Night Fever – polska biesiada w Kristiansand

29 października 2025

Jak państwowy Equinor traktuje migrantów

29 października 2025

Polonia w Norwegii po raz szósty z akcją dla dzieci z Domów Dziecka w Polsce

28 października 2025

Mieszkańcy Norwegii coraz bardziej zadłużeni

28 października 2025

Osunięcie ziemi w Oslo: Ewakuowano setki studentów

27 października 2025

Steinvikholm. Zamek – forteca w Norwegii

26 października 2025

Nie tylko Quisling – Norwegowie kręcą serial o innym zdrajcy narodu

25 października 2025

Kto naprawdę decyduje, co wolno powiedzieć w internecie?

24 października 2025

Strzelanina – jak reagować? Obowiązkowe kursy dla kadry szkół w Oslo

23 października 2025

Norwegia usuwa dofinansowanie na noclegownie interwencyjne i centra pomocy dla imigrantów

22 października 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

51 nastolatków z objawami zatrucia. Niepokojący finał imprezy w Lørenskog

12 listopada 2025

„Poznajmy się!” Festiwal Polskiej Kultury w Oslo

11 listopada 2025

11. november – de frie polakkers dag

11 listopada 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.