Røde flagg – kan vi beskytte oss mot toksiske forhold? Hvordan legge merke til de første tegnene på at noe ikke er bra, og at man bør komme seg unna så fort som mulig? – skriver terapeut og sexolog Karolina Borkowska.
I det siste har det vært mye snakk om Wojtek Smarzowskis film «Dom dobry». Temaet som igjen kommer fram i offentligheten er for mange ubehagelig, komplisert og tabubelagt. Noen ganger virker et forhold tilsynelatende sunt og riktig. Av og til vet vi virkelig ikke om det som skjer er normalt. Fra mine pasienter hører jeg ofte: «Jeg vet ikke lenger om jeg overdriver. Mannen min sier at jeg provoserer ham, og at måten han oppfører seg på, er min skyld.»
Hver gang blir jeg helt stille …
En emosjonell berg-og-dal-bane
Kinosalene er fulle, mediene koker av diskusjoner. Natalia Waloch, journalist i Wysokie Obcasy, skriver at Smarzowski «veltet bordet» og tok opp et viktig, men fortsatt neglisjert tema: vold i hjemmet. Et vanskelig og ubehagelig tema, kanskje fortsatt tabu, selv om det angår tusenvis av mennesker.
Jeg har ennå ikke sett filmen, men som sexolog føler jeg et ansvar for å skrive denne artikkelen med store bokstaver. Hvem du enn er — kvinne eller mann, ung eller eldre, og opplever vold fra en nær person — må du vite én ting: Ingen fortjener vold, og det finnes aldri noen legitim unnskyldning for å skade en annen.
Hvis noens atferd er et gjentakende mønster av grusomhet, sinne, utbrudd, kontroll, forakt, trusler, manipulasjon, latterliggjøring eller nedverdigelse – er det vold. Slike handlinger er ikke normale, og de fleste mennesker utviser dem ikke. Noensinne.
Hva er egentlig vold?
Vold er misbruk av makt, ikke bare fysisk styrke, som mange kan tro. Det er også misbruk av emosjonell, psykisk, økonomisk eller seksuell overmakt. I relasjoner der det finnes et tydelig makthierarki (forelder–barn, lærer–elev, partner–partner), utvikles vold særlig lett. Ofte forstår ofrene først etter mange år at de har levd i et toksisk, usunt forhold. Jeg har mange ganger hørt i terapirommet: «Men han elsker meg», «Vi hadde jo gode øyeblikk», «Det var jo ikke alltid dårlig».
Følelsene gir likevel klare signaler: frykt, skam, ydmykelse, å unngå temaer for ikke å «provosere», å leve i konstant spenning, gå «på tå hev», skyldfølelse, forvirring («holder jeg på å bli gal?»), gaslighting — manipulasjon som får deg til å tvile på hukommelsen, fornuften og selve virkeligheten. Det oppstår også isolasjon, kontroll, og ofte senere nedstemthet, kaosfølelse eller depresjon.
La oss oppsummere de vanligste formene for vold:
Fysisk vold – slag, kvelertak, dytting, lugging.
Psykisk vold – manipulasjon, trusler, kontroll, gaslighting.
Verbal vold – utskjelling, nedverdigelse, latterliggjøring.
Økonomisk vold – kontroll over penger, beslagleggelse av lønn, hindring av arbeid.
Seksuell vold – tvang til sex, press, trusler.
Sosial vold – isolasjon fra nære personer, forbud mot kontakt.
Vold mot barn eller dyr – som en form for trusler og kontroll.
Konsekvensene? Tap av selvfølelse, depresjon, angst, hjelpeløshet, og i de mest alvorlige tilfellene – selvmordsfare.
Langtidskonsekvenser av vold
Ofre for vold i nære relasjoner utsettes ofte for dette i måneder eller år. Det begynner uskyldig — små kommentarer, små stikk, litt kontroll som fortsatt kan bortforklares. Så eskalerer det som en snøball i fart.
Langvarig vold ødelegger både offeret og dem som er vitne til den. Trauma kan også ramme observatører. Barn som vokser opp med vold, lærer at dette er «slik relasjoner fungerer»: at kjærlighet gjør vondt, at nærhet innebærer frykt, at omsorg blandes med trussel.
Det er særlig vanskelig for kvinner å innrømme — overfor seg selv og andre — at de har problemer hjemme. Det vekker skam og følelse av nederlag. Ofte hører de fra voldsutøveren: «Det var ikke sånn ment», «Det var en spøk», «Nå overdriver du», «Du klager igjen», «Det er din skyld». Utøveren bagatelliserer, skyver skylden over på andre, snur situasjonen på hodet — men realitetene forandres ikke. Det som teller er de faktiske handlingene – gjentatte og sårende.
Hvorfor blir ofrene værende? Voldsspiralen
Voldsspiralen forklarer hvorfor ofrene blir. Det er ikke et enkelt mønster. Det er en psykologisk felle som er vanskelig å slippe ut av. Det starter med kritikk, anklager, kontroll – spenning bygges opp. Så kommer trussel-fasen, der offeret prøver å holde seg unna konflikt. Deretter eksploderer det — fysisk, emosjonell eller seksuell vold. Etter eksplosjonen følger ofte anger, unnskyldninger, løfter om forbedring. Her kommer gjerne gaver, ømhet og store kjærlighetserklæringer — den såkalte «honeymoon»-fasen. Men den varer bare til spenningen begynner å øke igjen. Syklusen gjentar seg — raskere og mer intens. Derfor er det så vanskelig å gå.
Hvordan føles vold for den som opplever det?
Man lever i konstant spenning. Unngår temaer som kan trigge sinne. Slutter å stole på seg selv. Føler seg alene, skamfull, drar seg unna mennesker. Mister selvtillit. Vet ikke hvem man er lenger — men dette er ikke svakhet. Det er en normal reaksjon på systematisk psykisk nedbrytning.
Røde flagg
Hvis du er usikker på om du lever i et toksisk eller voldelig forhold, her er noen spørsmål:
- Føler du deg truet?
- Unngår du temaer for å ikke vekke sinne?
- Føler du at «uansett hva du gjør, blir det feil»?
- Latterliggjør, kritiserer eller roper partneren på deg?
- Overbeviser hen deg om at du fortjener dårlig behandling?
- Skylder hen på deg for egne utbrudd?
- Føler du deg som en gjenstand, ikke en person?
- Er hen sykelig sjalu eller kontrollerende?
- Sjekker telefonen din, tar pengene dine, begrenser friheten din?
- Truer hen dine nærmeste, dyr, dine eiendeler?
- Tvinger til sex eller bruker emosjonell utpressing?
- Sier hen: «Hvis du går, tar jeg livet mitt»?
Alt dette er røde flagg. Dette er ikke kjærlighet.
Kulturens og medienes rolle
Jeg håper at minst én del av denne teksten hjelper deg å se dine egne behov — og røde flagg, hvis de finnes. Kulturen normaliserer ofte vold: filmer, reklamer, dataspill og pornografi fremstiller ofte aggressivitet som erotisk eller «maskulin dominans». Dehumaniserende og voldelig porno svekker empati og øker toleransen for seksuell aggressivitet. Derfor hører jeg ofte fra kvinner at de «ikke vet om de overdriver». Vær oppmerksom. Noen voldsutøvere preges av behov for dominans, empatimangel, kvinnehat, personlighetsforstyrrelser, barndomstraumer, rusmisbruk — et komplekst system.
Jeg skriver dette ikke for å skremme deg, men for at du — hvis noe i deg reagerte — skal vite at du ikke er alene. Vold begynner ikke med et slag. Den begynner med subtile signaler som er lette å overse. Men ditt liv og din trygghet er viktigere enn unnskyldninger, løfter eller frykten for endring. Du trenger ikke bevis. Du trenger ikke en plan. Det holder å ta det første steget. Hjelp finnes — våg å ta imot den.
Hjelp i Norge – hva du kan gjøre hvis du opplever vold
1. Politi – 112
Ring umiddelbart hvis du er i fare.
2. Hjelpetelefon VO-linjen – 116 006
Døgnåpen, anonym. Det er mulig å få støtte på polsk gjennom tolk.
3. Krisesenter (Krisesenter / Crisis Centre) – Bufdir
Trygge steder for personer som opplever vold.
Du kan komme uten henvisning.
4. Psykologisk og rådgivende støtte
Tilgjengelig via krisesentre, kommunen eller fastlegen.
5. Dinutvei.no
Nettside med informasjon, kontaktpunkter og praktiske råd om hva du kan gjøre når du opplever vold.
Karolina Borkowska – psykotraumatolog, sexolog, EFT-terapeut, sertifisert i ACT (aksept- og forpliktelsesterapi), TUS (trening i sosiale ferdigheter) og LØFT/TSR (løsningsfokusert tilnærming), sertifisert coach, femteårsstudent i klinisk psykologi, yogalærer 500 RYT og grunnlegger av det terapeutiske kontoret i Lillehammer – Det gode livet.