Oversettelse: Justyna Jendretzka
«Vi ønsket å bli frie og takke oss selv for den friheten» – pleide Jan Jankowski (representat av Regjering for Land) å si om Warszawaoppstanden.
I dag er det 77 år siden Warszawaoppstanden har brutt ut. Organisert av Hjemmearmeen (AK), som en del av «Burza» (storm)-operasjonen, den begynte den 1.august 1944, klokka 17.00, kalt også for «klokka W». Dette har vært største oppstanden under andre verdenskrig. Mot 30 tusen Hjemmearmeen medlemmer, som bare 10% av var bevæpnet, kom det 20 tusen fullt bevæpnet tyske soldater. Operasjon som skulle vare et par dager, strøket seg til 63 dager.
Under 2-måneders kamp, døde mange tusen oppstandere og rundt 150 tusen sivilere.
Avgjørelsen om å kjempe mot fiende i Warszawa kom ganske seint, på slutten av juli 1944. Forsøk å drepe Adolf Hitler den 20.juli i Rastenburg, som nå heter Kętrzyn, og som ble utført av Werhmacht offiserer, pekte på at det tredje riket mister kontroll.
Den 31.juli det kom opp meldinger om sovjeter som kom rundt Warszawa, og samtidig kom det meldinger om at tyskerne drar tilbake fra Warszawa. Alt dette ga håpet for seieren.
Sjanser for seieren virker som utrolig små hvis man vil se på det rent logisk, spesielt i sammenligning med store taper. Oppstandere visste dessverre ikke om det som vi vet i dag – at Russere kommer til å vente, uten å gjøre noe, på den andre siden av Wisla, i stedet for å hjelpe Polakker med å kjempe mot tyske okkupanten, at hjelpen ikke ville komme fra de allierte heller.
Den gamle byen ble nesten helt tatt fra jorden – i 1945 det var bare et bygg som var brukbar. Den venstre siden av Warszawa ble ødelagt i 25%. Etter at oppstanden hadde blitt slått ned, den 2 oktober 1944, kommandert Adolf Hitler å knuse Warszawa helt, som skjedde systematisk helt til frigjørelse den 17. januar 1945.
Grunnet alt dette, i dag kl. 17:00 i Warszawa og flere andre polske byer, sirener kommer til å hylle, for å minne oppstanderes utrolige kamp. Mange av oss, som bor i Norge, skal også stoppe på den tiden, for å minne dem og viske «takk for friheten»