Arbeidsinnvandrere skiller seg ut: Like lav bruk av sosialhjelp som nordmenn

Arbeidsinnvandrere i Norge mottar sosialhjelp like sjelden som personer uten innvandrerbakgrunn. I 2024 gjaldt det 2 prosent av dem, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen i sosialhjelpsutgiftene drives først og fremst av flyktninger fra Ukraina.

I 2024 mottok 2 prosent av arbeidsinnvandrerne økonomisk sosialhjelp, altså stønad som utbetales av NAV. Det er samme nivå som i resten av befolkningen, opplyste SSB i januar 2026. Blant flyktninger var andelen 31 prosent.

I 2025 mottok 165 800 personer i Norge sosialhjelp. Totalt ble det utbetalt 12,4 milliarder kroner, mot 11,9 milliarder kroner året før, opplyser SSB. I 2025 gikk 74 prosent av det samlede beløpet i økonomisk sosialhjelp til personer i alderen 18–66 år til innvandrere. Andelen var den samme året før, viser tall fra SSB .

I en analyse fra oktober 2026 peker NAV på at antallet mottakere per måned økte med rundt 26 000, eller 50 prosent, fra 2021 til 2025. Hovedårsaken var flyktningstrømmen fra Ukraina. I 2025 utgjorde personer med ukrainsk bakgrunn i overkant av 18 prosent av mottakerne og fikk om lag en fjerdedel av utbetalingene, viser tall fra SSB. NAV understreker at over 40 prosent av ukrainerne i arbeidsfør alder var i jobb i desember 2025.

Polakker: den største innvandrergruppen, jobber heltid

Personer født i Polen er den største innvandrergruppen i Norge, med 111 740 personer ved inngangen til 2026, ifølge SSB. I fjerde kvartal 2025 var 73 prosent av dem i alderen 20–66 år sysselsatt. Blant alle innvandrere var andelen 67,5 prosent, og i resten av befolkningen 79,5 prosent. 80 prosent av de sysselsatte polakkene jobbet heltid.

Rundt 3 000 personer med polsk bakgrunn mottok sosialhjelp i 2024, opplyste SSB. I 2025 var det 0,3 prosent færre. De fleste polakkene mottok sosialhjelp i kort tid: 52 prosent i 1–3 måneder i løpet av året.

Dodaj komentarz

Twój adres email nie zostanie opublikowany. Wymagane pola są oznaczone *