«Hvorfor skal vi kaste bort tid på dem? De skal være glade for at de får komme hit til Norge og tjene mer enn de gjør i Polen» – slik beskriver en tidligere tillitsvalgt i Fellesforbundet i VG holdningen han sier han har observert.
Kirketeig hevder at polske og andre utenlandske arbeidere i flere tilfeller ikke fikk den hjelpen de trengte fra fagforeningene, og at de i noen tilfeller ble meldt inn under uklare omstendigheter.
I VG ble det publisert en artikkel med tittelen «Unnskyld til alle polske arbeidere». Det er et intervju med en person som tidligere var tilknyttet Fellesforbundet, Jarle Kirketeig. Selv om han formelt fortsatt er medlem av forbundet, ble han sagt opp etter en turbulent konflikt som ble ansett som mobbing. Senere mottok han én million kroner i erstatning i forbindelse med dette.
I samtalen med VG hevder Kirketeig at mange utenlandske, ofte polske arbeidere først ble meldt inn i fagforeningen under tvang, som en betingelse for ansettelse, eller til og med uten deres viten, og deretter ble deres behov ignorert. Han mener at en slik praksis har forekommet over tid og allerede var godt kjent da han selv var aktiv i Fellesforbundet i årene 2007-2011 – og ifølge ham ikke bare i hans region Sogn og Fjordane, men også andre stedert.
– Det var selskapet de jobbet i, som meldte dem inn etter avtale med forbundet. Arbeiderne visste ikke at de ble meldt inn, sa han.
Ifølge Kirketeig opplevde han at fagforeningen i begrenset grad fulgte opp denne problematikken.
– Jeg har hatt dårlig samvittighet i alle år, delte han. Han la også til at han gjorde alt han kunne for å hjelpe kolleger fra utlandet, men ble hindret.
Daglig leder av bedriften Kirketeig forteller om opplyser til VG at selskapet meldte arbeidere i Fellesforbundet, også i tilfeller der flere utenlandske ansatte ikke ønsket medlemskap. Han forklarer at bedriften i slike tilfeller dekket kostnadene for medlemskapene.
Fellesforbundet avviser disse påstandene som udokumenterte. Selv om en intern rapport omtalt av VG har tidligere vist til tilfeller der ansatte opplevde krav om fagforeningsmedlemskap, inneholdt den ikke dokumentasjon på dette ifølge forbundet.
Fellesforbundet anklager dessuten Kirketeig selv for upassende oppførsel overfor arbeidstakere utenfor Norge, noe han på det sterkeste benekter.
Kirketeig ga også intervjuet til VG fordi han ble berørt av tidligere november-artikler i avisen. Den gang varslet avisen at problemene han nå beskriver i Fellesforbundet, også kan ha vært en realitet i andre fagforeninger. Fagforeningene forsvarte seg den gang ved å forsøke å legge ansvaret på bemanningsbyråer – det var der uregelmessighetene skulle ha skjedd, uten fagforeningenes viten.
I henhold til regelverket er det mulig å avtale lengre skift og arbeid over flere dager på rad enn det som normalt er tillatt, men dette krever godkjenning fra en stor fagforening. Slike avtaler gjelder i utgangspunktet kun for fagorganiserte, men kan utvides til alle ansatte. Forutsetningen er imidlertid at flertallet av arbeidsstokken er omfattet av tariffavtale, altså tilhører en fagforening.
I praksis betyr dette at jo høyere andel organiserte arbeidstakere, desto enklere er det for arbeidsgiveren å bruke slike løsninger for hele personalet.
Jurister som VG ba om å vurdere praksisen med å tvinge ansatte til fagforeningsmedlemskap, mente at dette er i strid både med den norske grunnloven og menneskerettighetene.
Saken ble også kommentert av Venstre-politikeren Ewelina Baj, som kjemper for arbeidstakerrettigheter. I november omtalte hun de utnyttede polske arbeiderne som «melkekyr» for fagforeningene. Denne gangen skrev hun i et Facebook-innlegg at hun lenge før hun selv kom til Norge, var i kontakt med personer som Jarle Kirketeig jobbet med for rundt 15 år siden. Ifølge henne bekrefter disse manglende støtte fra fagforeningen.
– Hele saken inngår i en bredere debatt om sosial dumping og arbeidsforholdene til migranter i Norge. De avdekkede tilfellene viser at til tross for fagforeningenes sterke posisjon, fungerer systemet ikke alltid i interessene til de mest utsatte arbeidstakergruppene, vurderte Baj.
Dersom de ovennevnte anklagene bekreftes, kan det vise seg at fagorganisering – som vanligvis anses som gunstig for arbeidstakere – også kan være forbundet med kontroverser og negative konsekvenser.
