Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • Ogólne
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Polen. Hennes andre navn er Historie
På norsk

Polen. Hennes andre navn er Historie

By Karol Nawrocki7 sierpnia 2025Brak komentarzy5 minut czytania
Foto: Małgorzata Kopczyńska
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad 1 rok temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Vi ønsker at dere skal bli kjent med Polens bemerkelsesverdige historie. Ikke bare fordi Polen er et av verdens mest historiepregede land, men også et land som henter styrke fra dette til å kjempe for den mest universelle menneskelige verdien – friheten – skriver Karol Nawrocki.

Phd Karol Nawrocki var leder for Institutt for Nasjonalt Minne (IPN) i Polen

Andre verdenskrig begynte i Polen. Det vet nesten alle, men for mange rundt om i verden er det overraskende at det ikke bare var Tyskland som angrep Polen. Den 17. september 1939 krysset også Den sovjetiske unions tropper den polske grensen og okkuperte nesten halvparten av landet vårt. Dette var en konsekvens av den hemmelige avtalen som ble inngått 23. august 1939 mellom det nazistiske Tyskland og det bolsjevikiske Russland. Denne dagen ble senere erklært av Europaparlamentet som Den europeiske minnedagen for ofrene for totalitære regimer.

Polen var en gang en av Europas mektigste nasjoner. Det utviklet tidlig demokratiske prinsipper som begrenset kongens makt. Allerede i middelalderen formulerte polske tenkere en „polsk folkerettskole” – et avkall på aggresjon og krig mot hedenske stater. Polen praktiserte en bemerkelsesverdig toleranse, og dette gjorde at forskere fra hele Europa kom til eller flyktet til Polen for å unnslippe forfølgelse. Polen ble et fristed for det jødiske diasporasamfunnet, som i århundrer hadde blitt presset ut av Vest-Europa.

På 1700-tallet ble Polen delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og mistet sin selvstendighet i 123 år. Opprør ble blodig slått ned, polsk kultur ble ødelagt, og barn ble tvunget til å lære på fremmede språk. Men etter fem generasjoners liv, i 1918, gjenoppbygde vi staten vår i løpet av bare noen få måneder. Vi stilte en frivillig hær som i 1920 reddet Europa fra invasjonen fra bolsjevikisk Russland, som ønsket å innføre et kommunistisk system på kontinentet. 101 år etter dette slaget, regnet som det attende viktigste slaget i verdenshistorien, må vi minne om at Polens handling ikke skyldtes økonomisk eller militær styrke – men en slags frihetsgen som bor i det polske folket.

Etter 1920 bygde Polen opp en solid økonomi og en sterk stat, men rakk bare å oppdra én generasjon som var født i frihet. I 1939 falt de første skuddene i andre verdenskrig i Polen, og to totalitære regimer tok igjen vår frihet – denne gangen også med mål om å fysisk utslette nasjonen.

Omtrent 6 000 000 polakker ble drept under krigen, hvorav over 3 000 000 var polske borgere av jødisk opprinnelse. Det var på polsk jord Holocaust ble gjennomført av tyskerne. Den polske eliten ble systematisk myrdet. Over 800 landsbyer ble utslettet – beboere drept og bygninger ødelagt. Den største dødsfabrikken – Auschwitz-Birkenau – bygde tyskerne for polakker. Den sovjetiske staten, som tok nesten halve Polen, myrdet over 20 000 polske offiserer. Hundretusenvis av polske borgere ble deportert dypt inn i Russland, hvor de døde av sult og tvangsarbeid. Økonomien, jordbruket og det biologiske fundamentet for nasjonen ble knust.

Likevel kjempet polakker på alle fronter i andre verdenskrig fra første dag. Den polske hæren var den største etter hærene til USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. Polske etterretningsfolk overleverte Enigma-kodemaskinene til franskmenn og briter, noe som påvirket krigens gang til fordel for de allierte. Polske ingeniører oppfant minerøykere og walkie-talkie for de allierte.

Frihetsgenet levde videre – polakker kjempet mot tyskerne i Afrika, Italia, Frankrike og England. Til lands, til vanns og i lufta. Under tysk okkupasjon utførte polakker bemerkelsesverdige handlinger – i Polen, som et av få okkuperte land hvor det var dødsstraff for å hjelpe jøder. Sosialarbeideren Irena Sendler reddet nesten 2 000 jødiske barn. Søster Matylda Getter skjulte hundrevis av barn reddet ut fra ghettoer i klosterbarnehjem.

Ved frihetens terskel ble Polen overlatt av de store maktene til Sovjetunionen og dens kommunistiske regime. Sammen med fronten kom sovjetiske spesialenheter som arresterte og massakrerte dem som hadde kjempet for frihet i fem år. Mens Vesten feiret gjenvunnet frihet, ble polakkenes frihet igjen tatt av Sovjet-Russland.

Et slående eksempel er Witold Pilecki, en av de største polske heltene under krigen og et verdenssymbol på kampen mot totalitære regimer. Som ung kjempet han mot sovjeterne i 1920. Etter 1939 ble han med i motstandsbevegelsen. Han lot seg frivillig fange og deportere til Auschwitz, hvor han organiserte motstand og skrev rapporter til de allierte om massedrapene. Etter krigen ble han arrestert av det kommunistiske regimet, torturert, dømt i en iscenesatt rettssak og henrettet. Etter dommen sa han: „Auschwitz var barnemat.”

Polakker har aldri gitt opp friheten. I tider da halve Europa var under sovjetisk innflytelse, gjorde Polen opprør. Ikke ett tiår gikk uten protest – ofte blodig slått ned. Størrelsen på avvisningen av kommunismen vises av det faktum at ti millioner polakker meldte seg inn i fagforeningen Solidaritet, stiftet i 1980.

Med Solidaritet begynte erosjonen av sovjetisk kommunisme. Ti år senere kunne hele Europa igjen glede seg over frihet. Det sovjetiske imperiet falt, Sentral-Europas nasjoner ble igjen demokratier, og folk fikk friheten tilbake. Europa ble gjenforent – også takket være det polske frihetsgenet.

Det polske Institutt for Nasjonalt Minne ønsker å fortelle verden om Polen og polakkene, slik at vi kan hente erfaring, visdom og ansvar fra historien – også i global politikk.


Teksten er samtidig publisert i det polske månedsmagasinet Wszystko Co Najważniejsze som en del av et prosjekt gjennomført sammen med Institutt for Nasjonalt Minne.

polsk historie
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

83 år etter Volhynia – Historien krever sannhet, ikke hevn 

NRKs dekning av Uavhengighetsmarsjen: En skjev og misvisende fremstilling

11. november – de frie polakkers dag

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Pokojowa Nagroda Nobla 2026 dla Navi Pillay. Kim jest tegoroczna laureatka?

Wiadomości 9 października 2026

Pokojową Nagrodę Nobla 2026 otrzymała Navanethem „Navi” Pillay, południowoafrykańska prawniczka, była Wysoka Komisarz ONZ ds.…

Anne Carson laureatką literackiego Nobla 2026. Czy jej książki są znane w Norwegii? 

9 października 2026

Za 1000 koron ponad 400 zł. Korona najmocniejsza wobec złotego od trzech lat

9 października 2026

Chcesz sprowadzić rodzinę do Norwegii? UDI wymaga dochodu ponad 436 tys. koron rocznie

9 października 2026

Śliskie drogi w Agder. Meteorolodzy ostrzegają kierowców przed weekendem

9 października 2026

Duże problemy w sieci Telenor – klienci nie mogą wykonywać połączeń

8 października 2026

Ludzie listy piszą…, ale listonosz dostarczy je tylko raz w tygodniu

8 października 2026

Polka zginęła podczas nurkowania w Narwiku

8 października 2026

Historia sukcesu lisa polarnego – przypomina historię tygrysa

8 października 2026

Rugby: Sagene wygrywa w Stavanger. Przed finałem zmiana lidera

8 października 2026

Chińskie samochody nagrywały ćwiczenia norweskiego wojska

8 października 2026

Hulajnogi elektryczne w Norwegii dopiero od 16. roku życia? Rząd chce podnieść granicę wieku

7 października 2026

Rząd chce obniżyć podatek dochodowy o 6,4 mld koron

7 października 2026

Literacki Nobel 2026. Kto wygra? Murakami znów wśród faworytów

7 października 2026

Kto otrzyma Pokojową Nagrodę Nobla 2026? Eksperci wskazują swoich faworytów

7 października 2026
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Cyberprzestępcy atakują ludzi, nie tylko komputery. Jak się chronić?

12 października 2026

Haaland i polski elektryk z Oslo przed sądem

11 października 2026

Po awarii Telenora Nkom sprawdzi bezpieczeństwo sieci

11 października 2026
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2026 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.