Vi ønsker at dere skal bli kjent med Polens bemerkelsesverdige historie. Ikke bare fordi Polen er et av verdens mest historiepregede land, men også et land som henter styrke fra dette til å kjempe for den mest universelle menneskelige verdien – friheten – skriver Karol Nawrocki.
Andre verdenskrig begynte i Polen. Det vet nesten alle, men for mange rundt om i verden er det overraskende at det ikke bare var Tyskland som angrep Polen. Den 17. september 1939 krysset også Den sovjetiske unions tropper den polske grensen og okkuperte nesten halvparten av landet vårt. Dette var en konsekvens av den hemmelige avtalen som ble inngått 23. august 1939 mellom det nazistiske Tyskland og det bolsjevikiske Russland. Denne dagen ble senere erklært av Europaparlamentet som Den europeiske minnedagen for ofrene for totalitære regimer.
Polen var en gang en av Europas mektigste nasjoner. Det utviklet tidlig demokratiske prinsipper som begrenset kongens makt. Allerede i middelalderen formulerte polske tenkere en „polsk folkerettskole” – et avkall på aggresjon og krig mot hedenske stater. Polen praktiserte en bemerkelsesverdig toleranse, og dette gjorde at forskere fra hele Europa kom til eller flyktet til Polen for å unnslippe forfølgelse. Polen ble et fristed for det jødiske diasporasamfunnet, som i århundrer hadde blitt presset ut av Vest-Europa.
På 1700-tallet ble Polen delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og mistet sin selvstendighet i 123 år. Opprør ble blodig slått ned, polsk kultur ble ødelagt, og barn ble tvunget til å lære på fremmede språk. Men etter fem generasjoners liv, i 1918, gjenoppbygde vi staten vår i løpet av bare noen få måneder. Vi stilte en frivillig hær som i 1920 reddet Europa fra invasjonen fra bolsjevikisk Russland, som ønsket å innføre et kommunistisk system på kontinentet. 101 år etter dette slaget, regnet som det attende viktigste slaget i verdenshistorien, må vi minne om at Polens handling ikke skyldtes økonomisk eller militær styrke – men en slags frihetsgen som bor i det polske folket.
Etter 1920 bygde Polen opp en solid økonomi og en sterk stat, men rakk bare å oppdra én generasjon som var født i frihet. I 1939 falt de første skuddene i andre verdenskrig i Polen, og to totalitære regimer tok igjen vår frihet – denne gangen også med mål om å fysisk utslette nasjonen.
Omtrent 6 000 000 polakker ble drept under krigen, hvorav over 3 000 000 var polske borgere av jødisk opprinnelse. Det var på polsk jord Holocaust ble gjennomført av tyskerne. Den polske eliten ble systematisk myrdet. Over 800 landsbyer ble utslettet – beboere drept og bygninger ødelagt. Den største dødsfabrikken – Auschwitz-Birkenau – bygde tyskerne for polakker. Den sovjetiske staten, som tok nesten halve Polen, myrdet over 20 000 polske offiserer. Hundretusenvis av polske borgere ble deportert dypt inn i Russland, hvor de døde av sult og tvangsarbeid. Økonomien, jordbruket og det biologiske fundamentet for nasjonen ble knust.
Likevel kjempet polakker på alle fronter i andre verdenskrig fra første dag. Den polske hæren var den største etter hærene til USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. Polske etterretningsfolk overleverte Enigma-kodemaskinene til franskmenn og briter, noe som påvirket krigens gang til fordel for de allierte. Polske ingeniører oppfant minerøykere og walkie-talkie for de allierte.
Frihetsgenet levde videre – polakker kjempet mot tyskerne i Afrika, Italia, Frankrike og England. Til lands, til vanns og i lufta. Under tysk okkupasjon utførte polakker bemerkelsesverdige handlinger – i Polen, som et av få okkuperte land hvor det var dødsstraff for å hjelpe jøder. Sosialarbeideren Irena Sendler reddet nesten 2 000 jødiske barn. Søster Matylda Getter skjulte hundrevis av barn reddet ut fra ghettoer i klosterbarnehjem.
Ved frihetens terskel ble Polen overlatt av de store maktene til Sovjetunionen og dens kommunistiske regime. Sammen med fronten kom sovjetiske spesialenheter som arresterte og massakrerte dem som hadde kjempet for frihet i fem år. Mens Vesten feiret gjenvunnet frihet, ble polakkenes frihet igjen tatt av Sovjet-Russland.
Et slående eksempel er Witold Pilecki, en av de største polske heltene under krigen og et verdenssymbol på kampen mot totalitære regimer. Som ung kjempet han mot sovjeterne i 1920. Etter 1939 ble han med i motstandsbevegelsen. Han lot seg frivillig fange og deportere til Auschwitz, hvor han organiserte motstand og skrev rapporter til de allierte om massedrapene. Etter krigen ble han arrestert av det kommunistiske regimet, torturert, dømt i en iscenesatt rettssak og henrettet. Etter dommen sa han: „Auschwitz var barnemat.”
Polakker har aldri gitt opp friheten. I tider da halve Europa var under sovjetisk innflytelse, gjorde Polen opprør. Ikke ett tiår gikk uten protest – ofte blodig slått ned. Størrelsen på avvisningen av kommunismen vises av det faktum at ti millioner polakker meldte seg inn i fagforeningen Solidaritet, stiftet i 1980.
Med Solidaritet begynte erosjonen av sovjetisk kommunisme. Ti år senere kunne hele Europa igjen glede seg over frihet. Det sovjetiske imperiet falt, Sentral-Europas nasjoner ble igjen demokratier, og folk fikk friheten tilbake. Europa ble gjenforent – også takket være det polske frihetsgenet.
Det polske Institutt for Nasjonalt Minne ønsker å fortelle verden om Polen og polakkene, slik at vi kan hente erfaring, visdom og ansvar fra historien – også i global politikk.
Teksten er samtidig publisert i det polske månedsmagasinet Wszystko Co Najważniejsze som en del av et prosjekt gjennomført sammen med Institutt for Nasjonalt Minne.