Fra skogen til stemmelokalet. Polakker stemte i Kristiansand

Skog, innsjø og 135 kilometer skilte Aleksandra og Marcin fra den nærmeste stemmeurnen. Fra Treungene hvor de jobber sesongbasert på en glamping-campingplass, reiste de søndag 1. juni til Kristiansand for å avgi sin stemme i valget av Polens president.

– Jeg er glad for at vi i det hele tatt kan gjøre dette. Og at det er så godt organisert at det faktisk lar seg gjøre. Det overrasker meg fortsatt. Venner av meg bor i Vík på Island, hvor det bor 400 mennesker – og der kan de også stemme, sier Marcin Grabski.

Over 1000 polakker stemte i Kristiansand sist søndag. Aleksandra og Marcin er blant de mange som, til tross for avstand fra hjemlandet, ønsker å delta aktivt i valget.

For Aleksandra er det mer enn bare en borgerplikt.

– Jeg kommer fra Ukraina, men har vært polsk statsborger i fem år. Muligheten til å delta i polske valg er en etterlengtet rettighet. Mine første valg, til det polske parlamentet, var veldig emosjonelle og spesielle for meg. Nå er det roligere, men jeg gleder meg fortsatt over å kunne benytte meg av denne retten, forteller Aleksandra.

– For meg er det en plikt å stemme. Jeg skulle faktisk ønske det fantes en lov som påla folk å delta i valg, legger Marcin til.

Meninger om hvorvidt den polske diasporaen bør kunne stemme varierer. Marcin ser likevel ingen kontroverser i det.

– Jeg mener at hvis man er polsk statsborger, føler tilknytning og ønsker å stemme, så betyr det at man på en eller annen måte er knyttet til Polen. Å frata noen den retten ville være merkelig, sier han.

Aleksandra ser flere nyanser.

– Det avhenger av hvor sterk tilknytningen til landet er. Jeg har beholdt mitt ukrainske statsborgerskap, men jeg stemmer ikke i ukrainske valg. Jeg føler faktisk at jeg ikke bør gjøre det, fordi livet mitt er så tett knyttet til Polen. Jeg har ingen planer om å flytte tilbake til Ukraina og vet ikke engang hva som skjer der nå. Derfor føler jeg at jeg ikke bør ta avgjørelser på vegne av folk som bor der, spesielt i en så vanskelig situasjon.

For Aleksandra og Marcin hadde turen til Kristiansand også et mindre politisk formål.

– Vi benyttet anledningen til å dra på butikken – det er lenge siden sist vi var i en, ler Marcin. – Og venninnen vår fra Belgia som kjørte oss, hadde veldig lyst på pizza. Nå skal vi gjøre drømmen hennes til virkelighet.