Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • Ogólne
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Cecilies språk- og kulturhjørne»Hva kan være spesielt utfordrende på norsk for polakker?
Cecilies språk- og kulturhjørne

Hva kan være spesielt utfordrende på norsk for polakker?

By Cecilie Lønn5 stycznia 2022Jeden komentarz5 minut czytania
Foto: Ospan Ali / Unsplash
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad 4 lata temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Cecilie Lønn driver nettskolen Norsk for deg! 
- og hun har skrevet 18 lærebøker i språk. 
I tillegg driver hun "Mestizo Pachamama" i Oslo. 


Foto: Hjalte Gregersen/Unsplash

B1/B2 nivå

«Cecilies språkhjørne» kommer ut på razem.no en gang i uka. Det er veldig hyggelig om du følger med på denne spalten! Her vil jeg skrive både om det norske språket, det norske samfunnet og den norske kulturen. I dag vil jeg trekke fram et mer tema av mer språklig karakter. Jeg har vært norsklærer for utlendinger i snart 25 år. I løpet av denne perioden har jeg hatt flere tusen studenter og deltakere – fra svært mange ulike land over hele verden. Noen nasjonaliteter er imidlertid større enn andre. De to største gruppene blant mine studenter er folk fra Litauen – og folk fra Polen. Jeg har hatt hundrevis av studenter fra Polen. Jeg har bare selv vært i Polen én gang da jeg besøkte norskstudenter ved Universitetet i Warszawa. Men selv om jeg bare har vært der én gang, føler jeg at jeg kjenner litt til polsk mentalitet, tankegang og væremåte – ettersom jeg har truffet så mange av dere her i Norge. Jeg har kjent – og kjenner – veldig mange polakker. Det synes jeg er veldig hyggelig. Når restriksjonene letter og det kanskje blir litt lettere å reise, kunne jeg tenke meg å reise til Polen. Hvilket sted vil dere anbefale meg å besøke først? Jeg føler altså at jeg kjenner deler av polsk mentalitet, og det er fascinerende. Tar jeg helt feil om jeg sier at det er en del polakker som synes det er ganske fint og viktig å klage litt? Er det videre riktig at dere er helt ville etter deres egne, polske piroger? (Deres piroger er de beste i verden, ikke sant?)

Gjennom å ha kjent mange polakker, vet jeg en del om hvilke språklige utfordringer dere kanskje får når dere skal jobbe med det norske språket. Noe av det mest utfordrende for dere er blant annet dette med å forstå grammatikken bak bestemt og ubestemt form av substantiv – og å kunne bøye dette riktig sammen med adjektiv. Sannsynligvis er dette litt ekstra vanskelig for dere fordi det norske systemet er svært forskjellig fra det polske systemet. De aller fleste må gå på kurs på høyere nivå for å kunne få dette til å bli riktig. Om man ikke går på kurs, vil man sannsynligvis lære inn dette feil. Nordmenn retter som regel ikke på de feilene man gjør, fordi man forstår det som blir sagt. Dermed automatiseres grammatiske feil – og man tror kanskje at man snakker riktig fordi man aldri får følelsen av at det faktisk er feil. Man må komme på et kurs for å få denne nødvendige korreksjonen. Mange tenker at man ikke trenger et norskkurs når man klarer å kommunisere greit. Men om man virkelig vil gå videre med det norske språket – og forstå hva man gjør feil – er det nødvendig med et kurs for de fleste.

Man trenger en del kurstimer for å forstå når og hvordan man skal bruke bestemt og ubestemt form av substantivet. Det er ikke en veldig komplisert grammatikk, men likevel trenger man å øve seg mye på dette emnet. Man må repetere dette ofte, og det får man muligheten til på et kurs. Hvilke setninger er feil er? Hvilke er riktige? Hvor mange feil er det eventuelt i hver setning?

  1. Jeg ser det rødt hus på hjørne. 
  2. Mange fint folk liker å se seg selv i speil.
  3. Tak på dette huset er gammel.
  4. Hodet hans fungerer ikke så godt i dag.
  5. Noen dagene er så vanskelige.
  6. Hans venstre armen gjør vondt.
  7. Det moderne samfunn kan være krevende.
  8. Setninger 1, 2 og 5 er kanskje ikke riktig.
Foto: Aaron Burden/Unsplash

Svar: Setning 4 og 7 er riktige, og setning 1, 2, 3, 5, 6 og 8 er ikke riktige. Her er riktige setninger:

  1. Jeg ser det røde huset på hjørnet.
  2. Mange fine folk liker å se seg selv i speilet.
  3. Taket på dette huset er gammelt.
  4. –
  5. Noen dager er så vanskelige.
  6. Hans venstre arm gjør vondt.
  7. –
  8. Setningene 1, 2 og 5 er kanskje ikke riktige.

Klarer du å forklare hvorfor setningene er riktige? Klarer du å forklare hvorfor de ikke er riktige? Det er dette man lærer på kurs! Om man ikke forstår grammatikken bak, er det vanskelig for voksne som lærer norsk å gjøre dette riktig.

Foto: Element5 Digital/Unsplash

Man kan selvfølgelig leve et fantastisk liv i Norge uten å ha kontroll på substantiv- og adjektivbøyningen! Heldigvis er ikke dette det viktigste i verden. Barna, familien, venner, hus og jobb – og det å ha et meningsfylt og trygt liv i Norge – er mye viktigere! Men som norsklærer har jeg likevel veldig lyst til å forklare dere mer om dette – om dere føler behov for å lære mer!

Hilsen

Cecilie

Norsk for deg norsk som andre språk
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Litt om ordet «glede»

Til deg som har hatt – eller har – covid …

Hva er forskjellen på «Jeg var der» og «Jeg har vært der»?

Jeden komentarz

  1. Gosia on 6 stycznia 2022 13:30

    Grammatikk er vanskelig, og det er sannsynligvis i alle språk. Jeg er enig med deg at vi automatiserer grammatiske feil ofte, og at vi må gjenta, snakke, fortsette å øve på disse riktige til de kommer inn i hodet. Jeg kan forklare hvorfor settningene er riktig, men å kjenne regler er en ting og en annen er å bruke dem. Jeg gjør mange feil når jeg snakker uansett noen regler er godt kjent for meg.

    Odpowiedz
Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Selekcjoner Danii o Solbakkenie: – Stał się trochę politykiem na pół etatu

Sport 23 września 2026

Brian Riemer i Ståle Solbakken dobrze się znają. Duński szkoleniowiec ma nadzieję, że w czwartek…

Dwór królewski używa nowego dodatkowego określenia wobec królowej Sonji

23 września 2026

F-35 na nocnym niebie. Forsvaret uprzedza mieszkańców

23 września 2026

Godne pożegnanie z księżniczką Astrid

23 września 2026

Rød-Larsen o Epsteinie: „Powinienem był wcześniej zerwać kontakt”

23 września 2026

Policja przed pogrzebem księżniczki Astrid: Spodziewamy się więcej osób, niż pomieści kościół

23 września 2026

Mieszkasz na Svalbardzie? Rząd chce, by sam pobyt na wyspach nie wystarczał do zdobycia norweskiego obywatelstwa

23 września 2026

Awaria wyszukiwarek połączeń w całym kraju

23 września 2026

Masz 62 lata lub więcej? Husbanken daje do 75 000 koron na przebudowę domu

22 września 2026

Mattilsynet: ze sprzedaży wycofano herbatę Herbapol Pokrzywa

22 września 2026

Norwegia przeznaczy miliard koron na przygotowania do kolejnej pandemii. Cel: szczepionka w 100 dni

22 września 2026

Piłkarska gorączka w Norwegii trwa, bilety na mecze wyprzedane

22 września 2026

Były policjant z Kristiansand szantażował klientów prostytutek. Żądał po 30 tys. koron

22 września 2026

Boom na drony w norweskich siłach zbrojnych: „Celem jest, by drony były wszędzie”

22 września 2026

Policja czeka na wyniki badań łodzi po katastrofie pod Averøy

21 września 2026
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Większość Norwegów nie zgadza się z oceną Norges Bank dotyczącą poprawy siły nabywczej

26 września 2026

Po ponad 80 latach rodziny mogą dostać odpowiedź. DNA pomogło zidentyfikować ofiary II wojny światowej

26 września 2026

Szwed podejrzany w sprawie Lørenskog – policja sprawdzi jego powiązania z innym podejrzanym

25 września 2026
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2026 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.