«Den intensive etterforskningsfasen er over». Hubert Dyrdas familie venter fortsatt på svar

– Vi fikk høre at «den intensive etterforskningsfasen er over», sier Karol Dyrda, Huberts storebror. – Vi fikk også vite at politiet, til tross for at det har gått femten dager, ennå ikke har gått gjennom alle videoopptakene fra overvåkingskameraene.

Jeg snakker med Karol. Han er allerede tilbake i Polen. Han måtte reise hjem.

– Det er mange forskjellige tanker som går gjennom hodet. Mangelen på informasjon hjelper oss ikke, sier han.

«Det var som om noe tok over ham»

Det er søndag 18. oktober, tidlig om morgenen. Hubert har vært på fest med kolleger siden kvelden før. Alle er polakker.

Rundt klokken 06.20 løper Hubert plutselig ut av leiligheten. Han roper: «La meg være i fred».

– Jeg siterer det de sa: «Det var som om noe tok over ham», forteller Karol.

Et overvåkingskamera fanger opp Hubert i Ryddinggangen. Han løper i retning parkeringsplassen. I dagene som følger, bekrefter politiet at opptaket viser Hubert, og deler skjermbilder fra videoen med pressen.

Hubert ringer broren sin. Karol svarer ikke – det er svært tidlig. Deretter ringer Hubert moren sin, Anna. Han forteller henne at noen forfølger ham og vil drepe ham. Han sier at han befinner seg ved siden av hotellet, og sender henne sin nåværende posisjon. Posisjonen viser en parkeringsplass i Ryddinggangen.

Deretter brytes kontakten.

Politiet mener det ikke foreligger holdepunkter som tyder på at det har skjedd noe kriminelt. Ifølge det familien har fått opplyst, tyder heller ikke vitneforklaringene på at det dreier seg om en straffesak. Politiet behandler saken som en savnetsak.

Meldingen ble ikke vurdert som livstruende

Det er Huberts venninne, Natalia Łoś, som først ringer politiet. Hun snakker engelsk. Det er søndag kveld, rundt klokken 19.40.

– Samtalen med politiet varte i 51 minutter. Kort tid etter ringte de tilbake til venninnen og sa at de ikke kunne hjelpe, forteller Karol.

Natalia bekrefter at hun fikk beskjed av politiet om at situasjonen ikke ble vurdert som livstruende eller helsefarlig.

– Jeg fikk høre at jeg selv måtte avgjøre når jeg skulle kontakte politiet igjen.

Razem Norge forsøkte å få klarhet i når politiet mottok bekymringsmelding for den savnede.

– Politiet mottok en bekymring på kvelden den 18.10. Savnede ble formelt meldt savnet 19.10 – opplyser politioverbetjent Tina Berg i Sør-Øst politidistrikt i en e-post datert 5. november 2026. Svaret kom etter at Razem Norge hadde forsøkt for andre gang å få en avklaring på spørsmålet.

Det er kjent at arbeidsgiveren ringte politiet mandag ettermiddag. Hubert hadde ikke møtt opp på jobb, noe som gjorde arbeidsgiveren bekymret.

Tirsdag avhører politiet kollegene som Hubert hadde tilbrakt natten sammen med, og vennen han bodde sammen med, forteller Karol. Ifølge ham begynner politiet samme dag også å kontakte sykehus og undersøke hvor det finnes overvåkingskameraer som kan ha fanget opp Hubert. Omtrent på samme tid tar også den polske ambassaden kontakt med politiet.

Flere timer på politistasjonen

Onsdag 21. oktober kommer Karol og moren Anna til Norge. De tilbringer de første timene på politistasjonen.

Fra da av har de kontakt med en polititjenesteperson som er utpekt til å kommunisere med familien. Det er gjennom denne kontakten de får vite at dykkere er tilkalt, og at politiet siden onsdag har sikret videoopptak fra overvåkingskameraer.

Karol forteller at han ikke får løpende informasjon om resultatene. Han får bare beskjed om at Hubert ikke er synlig på opptakene som er undersøkt.

Kameraer, hunder og dykkere

Torsdag får familien beskjed om at sporhunden ikke har funnet noe spor.

Samme dag får politiet tips om at en person som ligner Hubert, er sett på Burger King i Oslo. Politiet undersøker overvåkingsopptakene. Det viser seg ikke å være Hubert.

I Drammen leter politipatruljer etter kameraer og forsøker å sikre opptak. Det er da Karol og Anna for første gang får se det eneste opptaket politiet har vist dem: Hubert som løper i retning parkeringsplassen.

Etter initiativ fra en av de frivillige som deltar i søket, og i samråd med politiet, blir organisasjonen VSAR (Viken Search And Rescue), som arbeider med søkshunder, involvert. Det samme gjelder RHIA (Redningshunder i Aksjon), som også arbeider med søk etter savnede personer og redningsaksjoner. Hundene finner ikke noe spor.

Søndag kommer det ingen nye opplysninger.

Mandag er situasjonen den samme: Flere overvåkingskameraer blir undersøkt, men det er ingen spor etter Hubert. Om kvelden setter politiet inn en drone. Tirsdag og onsdag deltar dykkere i søket. De finner ingenting.

En representant for den polske ambassaden i Oslo ringer og spør om familien trenger psykologisk hjelp. Karol takker, men forteller at de allerede har fått organisert slik hjelp gjennom frivillige som deltar i letingen.

Tollbugata 34

Mens vi snakker sammen, åpner Karol Google Maps og oppgir adressen Tollbugata 34. Det er en bygning i nærheten av parkeringsplassen, med kameraer som er rettet mot eller befinner seg nær gaten. Frivillige har funnet telefonnummeret til bygningens administrator. De har fått beskjed om at opptakene er overlevert til politiet.

Hvilken retning kameraene peker i, vet ikke familien. Politiet opplyser at Hubert ikke er synlig på opptakene.

Familien får ikke se videoene. Karol antar at dette skyldes personvernreglene.

Hva er det som vekker størst tvil hos ham?

– At ingen andre kameraer har fanget opp Hubert, samtidig som politiet sier at de har timevis med opptak som fortsatt ikke var gjennomgått femten dager etter at han forsvant.

Folk i Drammen stiller opp

Det begynner med et innlegg på Facebook. Etter dette og flere publiseringer i sosiale medier melder folk seg for å hjelpe. De fleste bor i Drammen, mens noen kommer fra Oslo, forteller Karol.

– Takket være dem har vi kommet i kontakt med virkelig fantastiske mennesker. Vi bor ikke der til daglig, mens de kjenner området.

En av de frivillige er Tomasz Jagielski. Siden onsdag 21. oktober har han lett etter Hubert hver dag etter jobb, helt til sent på kvelden. Han har aldri deltatt i et søk etter en savnet person tidligere. Kjæresten hans deltar også.

– Vi ønsket å hjelpe. Vi tenkte sammen gjennom hva vi kunne gjøre, og så gjorde vi det, sier Tomasz.

Gruppen består av rundt 30 personer. Alle er polakker.

De begynner ved parkeringsplassen i nærheten av Tollbugata, der kontakten med Hubert ble brutt. Deretter utvider de gradvis søkeområdet. En gruppe i Oslo undersøker steder der hjemløse og personer med rusproblemer oppholder seg. Ingen vet om Hubert kan ha gått om bord på et tog.

De frivillige kartlegger hvor det finnes overvåkingskameraer og gir politiet informasjonen. De deler ut løpesedler og henger opp plakater. De undersøker bakgårder og bygninger. Med lommelykter leter de også i båter som ligger fortøyd i marinaen.

Etter leteaksjonene blir noen av dem igjen sammen med Karol og Anna på hotellet, slik at de ikke skal være alene. Hver morgen er det noen som stiller opp. De kommer med mat og hjelper til med praktiske gjøremål. Gjennom en bekjent som er psykolog, organiserer de en samtale med en fagperson for familien.

De kontakter også søks- og redningsorganisasjoner, blant annet VSAR og RHIA.

De skriver dessuten til Røde Kors. Svaret er at organisasjonen ikke kan gjøre noe før politiet ber om hjelp.

Politiet på sin side opplyser familien om at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å avgrense et søkeområde, forteller Karol.

Et spor ved padelbanene

Mandag 26. oktober blir Nitrogruppa med i søket. Til daglig leter organisasjonen etter savnede dyr, men hundene deres kan også følge spor etter mennesker.

En av hundene finner et spor etter Hubert. Det er det eneste tilfellet under hele søket der en hund følger et mulig spor etter ham.

Karol mottar bilder av ruten. Sporet begynner ved leiligheten og går i retning havneområdet, ned mot elven. Det ender ved en bygning med padelbaner. Tirsdag følger andre hunder den samme ruten, men de finner ikke igjen sporet.

Hundens fører markerer hele området hunden har undersøkt, samt stedet der den tok opp sporet. Hun forteller de frivillige at sporet er så tydelig at opplysningene må videreformidles til politiet, forteller Tomasz Jagielski.

For de frivillige er dette det viktigste sporet så langt. De tar med kajakker, et SUP-brett og sin egen ekkolodd for fiske. De undersøker elvebunnen over en relativt lang strekning.

Karol sender umiddelbart all informasjonen på e-post til polititjenestepersonen som er utpekt som familiens kontaktperson. Etter en viss forsinkelse, som skyldes misforståelser i kommunikasjonen, mottar politiet opplysningene.

– Jeg har inntrykk av at vi som gruppe frivillige har klart å samle inn nesten like mye informasjon som politiet, selv om vi verken har de samme mulighetene eller ressursene, sier Karol.

«Jeg vil ikke at saken skal bli lagt i en skuff»

Jeg spør om familien har innvendinger mot politiets arbeid. Karol svarer med ett ord:

– Sendrektighet.

Deretter ramser han opp flere forhold: Den første meldingen, som han mener ikke ble registrert, måten arbeidet ble koordinert på, og tiden det tar å gå gjennom overvåkingsopptakene.

– Det har gått over to uker siden Hubert forsvant, og politiet har fortsatt ikke gått gjennom alle opptakene. Vi har fremdeles ingen konkrete opplysninger, sier han.

Tomasz Jagielski understreker at det er vanskelig for ham å vurdere politiets arbeid, ettersom de frivillige ikke har innsyn i hva som foregår internt.

– Likevel har jeg inntrykk av at det er gjort svært lite. Vi har ikke engang sett politiets egne søksmannskaper ute i terrenget, sier han.

Det siste møtet med politiet varer i omtrent 45 minutter. Karol spør hvordan saken er klassifisert. Han får beskjed om at den behandles som en savnetsak, og at det ikke finnes holdepunkter for å klassifisere den annerledes.

Politiet: Ulike metoder og ressurser

Tirsdag 3. november sendte vi fem spørsmål til Sør-Øst politidistrikt:

• Når ble savnetmeldingen registrert, og finnes det spor etter telefonsamtalen fra venninnen søndag kveld?
• Hvor mange timer med videoopptak er sikret, og hvor mye gjenstår å gjennomgå?
• Hva innebærer avslutningen av den «intensive etterforskningsfasen», og hvilke tiltak gjennomføres videre?
• Har politiet undersøkt ruten hunden fra Nitrogruppa fulgte?
• Hvorfor har politiet ikke bedt Røde Kors eller andre frivillige søks- og redningsorganisasjoner om hjelp?

Svaret kom dagen etter. Det besvarte imidlertid ikke spørsmålene direkte.

– Vårt hovedmål er å finne Hubert. Vi ønsker også å kunne gi de pårørende svar på hva som har skjedd før og etter de siste observasjonene vi har av ham. Samtidig skal vi være ærlige på at det så langt i etterforskningen er mange spørsmål vi ikke har svar på, skriver Tina Berg, politiinspektør i Sør-Øst politidistrikt, til Razem Norge.

Politiet forklarer at de alltid vurderer ulike metoder og ressurser i søk etter savnede personer. Det er operasjonssentralen og etterforskningsledelsen som fortløpende avgjør hvilke tiltak som skal settes inn. Beslutningene avhenger blant annet av når meldingen kom inn, og hvor nyttige de enkelte tiltakene vurderes å være.

– Hvilke spor som ble fulgt og hvilke ressurser som ble kalt ut ønsker vi således ikke å kommentere på i detalj da dette er en del av den totale vurderingen., heter det i svaret.

Politiet forsikrer at etterforskningen fortsatt pågår. De gjentar også oppfordringen til personer som kan ha sett Hubert på tidspunktet da han forsvant, om å ta kontakt.

Etter at spørsmålet ble sendt på nytt, ga politiet utfyllende opplysninger 5. november.

– Det er innhentet video fra et større område i Drammen som det fortsatt jobbes med i forhold til gjennomgang. Det er også innhentet video/bilder opp imot tips som har kommet inn i saken, skriver Tina Berg i en e-post til Razem Norge.

«Det er virkelig tungt»

Hva håper Karol at publiseringen skal føre til? Først og fremst at noen som vet noe, tar kontakt. Og for det andre …

– Det er virkelig tungt for meg å stå i denne situasjonen, avbryter han seg selv.

Etter en liten pause avslutter han:

– Jeg håper fortsatt at artiklene kan bidra til å motivere politiet til å intensivere arbeidet. Jeg ønsker ikke at denne saken skal bli lagt i en skuff.

De frivillige gir ikke opp letingen. Tomasz utarbeider en kronologisk oversikt over alt som er gjort så langt. Gruppen samler folk for å undersøke enkelte områder grundig én gang til.